Haldor Fykse. begrenset

Floghavre, ettårig art i gressfamilien. Andre navn på floghavre er villhavre, landhavre, trollhavre og (uheldig) svarthavre. Ligner sterkt på vanlig havre, Avena sativa, men skiller seg fra den ved å ha åpnere risle (topp), og frø med skålformet (hesteskoformet) feste og sort snerp på alle korn. Når frøene modner og tørker, tvinner nedre halvpart av snerpet seg samtidig som det bøyer seg på midten i tilnærmet rett vinkel. Det spesielle frøfestet gjør at frøene faller av etter hvert som de modner. Ved doggfall og ellers i fuktig vær vrir snerpet seg tilbake og retter seg ut. Derved kan frøene bevege seg bortover og trenge inn under jordklumper og ned i sprekker, derav også navnet på planten. I jorden kan frøene ligge i flere vekstsesonger uten å miste spireevnen, men svært få frø lever lenger enn 7–8 år.

Floghavre har alltid vært et farlig ugress i kornåkrene. I tidligere tider hendte det at floghavren tok helt overhånd slik at folk måtte gå fra både gård og grunn. I eng spiller den derimot ingen rolle, og da det ble vanlig med vekselbruk, gikk floghavren sterkt tilbake. Med den spesialiserte og ensidige korndyrking som i dag er vanlig, er floghavren igjen blitt et brysomt ugress. Derfor er det satset mye på å holde den i sjakk, både gjennom forebyggende tiltak og direkte rådgjerder. Innen den første kategorien spiller matloven av 2003, som har tatt opp i seg den tidligere lov om floghavre av 1962, en viktig rolle. Til den siste kategorien hører ulike driftsmessige disposisjoner, inkludert luking og bruk av ugressmidler. Dette er spesialpreparater som er relativt dyre. De kan brukes i bygg og hvete, men ikke i havre. Må en sprøyte mot floghavre, er følgelig havredyrking ikke lenger mulig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.