kringkastingsvirksomhet fra selskaper som har forpliktelser til – eller tradisjon for – å bringe programstoff av alle kategorier, også programmer med forholdsvis lave seertall. Betegnelsen brukes gjerne for å karakterisere de tradisjonelle, nasjonale kringkastingsinstitusjonene (særlig fjernsynsselskapene) i Europa, i motsetning til nyere, kommersielle kanaler som ikke tar de samme hensyn til bredde i programinnholdet.
Norge
Norsk rikskringkasting er den tradisjonelle allmennkringkasteren. I nyere tid har også andre selskaper blitt karakterisert som allmennkringkastingskanaler som gjennom konsesjonsvilkår er pålagt forpliktelser i bytte mot privilegier. Dette gjelder TV 2 (ut 2009), Radio Norge og P4.
Allmennkringkasterne evalueres ut fra følgende hovedkriterier:
- Sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen.
- Sendingene skal inneholde en variert programmeny med programmer for så vel brede som smale lytter-/seergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppe, etniske og andre minoriteter.
- Det skal være daglige nyhetssendinger og solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål, nasjonalt og internasjonalt.
- Allmennkringkastingsprogrammene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.
- Allmennkringkastingskanalene skal ha redaksjonell selvstendighet.
Medietilsynet fører tilsyn med allmennkringkasterne og utarbeider årlig en evalueringsrapport. Tilsynet med allmennkringkasterne lå 1996–2004 under et eget allmennkringkastingsråd.