Medietilsynet er et statlig organ som ble opprettet 1. januar 2005 ved sammenslåing av Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens Medieforvaltning. Tilsynet har sete i Fredrikstad. Mari Velsand er direktør fra 2017.
Medietilsynet

Oppgaver
Medietilsynet har flere oppgaver innen mediefeltet:
Det fører tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse og kringkasting med hjemmel i medieeierskapsloven. Medieeierskapslovens formål er å fremme ytringsfrihet, de reelle ytringsmulighetene og et allsidig medietilbud. Medietilsynet fatter vedtak om inngrep mot erverv av eierandeler som fører til for sterk mediekonsentrasjon nasjonalt og regionalt.
Det setter aldersgrense på film som skal vises kommersielt (se filmsensur). Medietilsynet registrerer også videogrammer som skal omsettes kommersielt og er rådgivende instans i forbindelse med internett og dataspill.
Klageinstans
Det fører tilsyn med kringkasting (blant annet allmennkringkastingsvilkårene, reklame og sponsing og beskyttelse av barn og unge) og er konsesjons- og registreringsmyndighet for lokalkringkasting og annen type kringkasting. Medietilsynet er også klageinstans for fjernsynslisenssaker.
Det administrerer ulike tilskuddsordninger: pressestøtte til aviser og særskilte publikasjoner, støtte til anvendt medieforskning og etterutdanning, tilskudd til lokalkringkastingsformål og tilskudd til tiltak mot vold i billedmediene.
Medietilsynet utgir med jevnlige mellomrom et «mediemangfoldsregnskap». Av en rapport som ble publisert i desember 2020 i tilknytning til regnskapet fremgår det at de tre dominerende mediekonsernene i Norge (Schibsted, Amedia og Polaris) til sammen kontrollerer 70,7 prosent av det totale avisopplaget. Tilsvarende tall for 2018 var 66,5 prosent. Det utkom i 2020 293 aviser i Norge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.