Enerett, i rettsspråket en rettslig beskyttet adgang til å utnytte et formuesgode med utelukkelse av andres tilsvarende rådighet. Også eiendomsrett er i denne forstand en enerett, men uttrykket anvendes fortrinnsvis om eksklusiv rådighetsrett av annen art, f.eks. om opphavsrett, patentrett, rett til fotografi, varemerke, firma m.m.
Enerett innebærer et rettslig monopol i motsetning til faktiske monopoler. Eneretten kan bygge på lov eller på avtaler, for eksempel ved eneforhandleravtaler.
Eldre tiders privilegier gikk blant annet ut på enerett til å utøve visse virksomheter, særlig handel og industri. I dag anses konkurranse som et bedre egnet virkemiddel for å fremme et velfungerende marked.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.