Paris' eldste bebyggelse er fra middelalderen og ligger på to øyer i Seine, Île de la Cité og Île St.-Louis. Dette utgjør i dag bykjernen, men det middelalderlige gatenettet er erstattet med brede, rette gater. Omkring disse øyene er byen vokst i konsentriske ringer; bymurene som markerer byens grenser fra 1300–1600-tallet, kan ennå spores i gater og bulevarder som omgir det gamle Paris. Også vollene fra 1700-tallet lenger ute har veket plassen for bulevarder; mellom disse og middelalderbyen ligger de gamle forsteder, «faubourgs». Endelig løper en ytre bulevard langs det nå nedlagte befestningsanlegget fra 1840-årene.
I middelalderen ble byen inndelt i La Ville på Seines høyre bredd (rive droite), som særlig ble dominert av handel og håndverk. På Île de la Cité lå setet for kirke og forvaltning. Venstre Seinebredd (rive gauche) kaltes L'Université og var sentrum for undervisning og forskning. Denne differensieringen finner man klare spor av også i dagens bybilde.
Det moderne Paris ble i vesentlig grad utformet på midten av 1800-tallet under G. E. Haussmann. Et nett av brede avenyer og store, stjerneformede plasser ble anlagt på denne tiden, likeledes de to innerste av de konsentriske bulevardene. Etter 1960 har Paris igjen vært gjenstand for omfattende regulering og byfornyelse. Større forretnings-, administrasjons- og kultursentre er reist i sentrale strøk av byen, bl.a. på Montparnasse, Grenelle, området ved de gamle hallene m.fl. Andre strøk restaureres, f.eks. Marais-kvartalet fra 1600-tallet på høyre Seinebredd.
De mange vakre kirkene, palassene og andre byggverk ligger stort sett i de sju sentrale arrondissementene, som tilsvarer byen på Ludvig 14s tid. På Île de la Cité ligger Notre-Dame-katedralen. Justispalasset, som ble utvidet og restaurert på 1700- og 1800-tallet og inneslutter deler av den gamle kongeborgen, gir rom for domstolene og omfatter det tidligere kongelige kapellet Sainte-Chapelle og fengselet La Conciergerie. På Île de la Cité ligger også politistasjonen og Hôtel-Dieu, Paris' eldste og største sykehus. Île St.-Louis er et stille, fornemt strøk med mange residenser fra 1600- og 1700-tallet. Flere broer knytter øyene til fastlandet; mest kjent er Pont-Neuf, fullført 1606. Lenger øst på nordbredden ligger det viktige trafikknutepunktet Place de la Bastille, der Bastillen en gang lå.
Fra plassen fører Rue St.-Antoine og fortsettelsen Rue de Rivoli vestover, parallelt med Seine, til Place de la Concorde. Nord for Rue de Rivoli ligger Musée Carnavalet (bymuseet) og Archives Nationales (statsarkivet), mellom denne og Seine Hôtel de Ville (rådhuset) og erkebispepalasset Hôtel de Sens (1474–1510). Lenger vest ligger kunstmuseet Louvre, nord for dette Palais-Royal med nasjonalteateret, Théâtre Français (Comédie-Française), i en fløy fra 1700-tallet, og enda lenger nord Bibliothèque Nationale, Banque de France, La Bourse (fondsbørsen) og bankpalasset Crédit Lyonnais. I dette strøket holder også avisene til. Hallene som ble reist under det annet keiserdømme på det sted der de første hallene stod alt på 1100-tallet, ble i 1960-årene flyttet til Rungis 8 km lenger sør, og på tomten er reist Centre national d'Art et de Culture Georges-Pompidou med bl.a. nasjonalmuseum for moderne kunst.
Den praktfulle operaen (1862–74) er forbundet med Rue de Rivoli ved den brede Avenue de l'Opéra, en monden butikkgate, og Rue de la Paix, som krysser den storslåtte Place Vendôme med den 45 m høye Vendôme-søylen med Napoleonstatuen på toppen. Nordvest for operaen er jernbanestasjonen Gare St.-Lazare. Fra Place de la Concorde fører den kjente gaten Avenue des Champs-Élysées til Place Charles-de-Gaulle (tidl. Place de l'Étoile). I dette området holder de ledende motehusene til. Nord for Champs-Élysées ligger presidentboligen Palais de l'Élysée (1718). På Place Charles-de-Gaulle står den 50 m høye og 45 m brede Triumfbuen (1806–36) og den ukjente soldats grav. Tolv avenyer fører ut fra plassen. Avenue Kléber fører sørvestover til Palais de Chaillot, som huser flere museer, bl.a. Musée de l'Homme. Lenger nord dominerer Montmartre (129 m o.h.) med pilegrimskirken Sacré-Coeur i romersk-bysantinsk stil (innviet 1919). Bydelen er sentrum for forlystelseslivet med bl.a. Place Pigalle og Place Blanche. Nord og øst for Montmartre ligger tett befolkede arbeiderstrøk. I vest på høyre Seinebredd ligger de eksklusive boligstrøkene Auteuil og Passy, nær Bois de Boulogne.
Den nest eldste delen av Paris, Quartier Latin (Latinerkvarteret), ligger på venstre Seinebredd, sør for Île de la Cité. Her ligger nå universitetet (Sorbonne), Collège de France, Institut de France med Académie française, École Polytechnique og andre høyere læreanstalter og institutter. Her holder også forleggere og bokhandlere til. Musée Cluny har ruiner av romerske bad. Panthéon er en sekularisert kirke, som også er et æresgravsted. I Jardin du Luxembourg (Luxembourghagen) ligger Luxembourgpaleet. Sør for denne ligger bydelen Montparnasse, som har etterfulgt Montmartre som kunstnerkvarter. Her er tallrike fornøyelsessteder, kafeer, nattklubber m.m. Enda lenger sør er Cité Universitaire, grunnlagt 1921, med hybelhus for studenter. Lenger øst, ved Seine og jernbanestasjonen Gare d'Austerlitz, ligger den botaniske hagen Jardin des Plantes og vinhallene. Her ligger også Institut du Monde Arabe, Institut Musulman og en stor moské. Sørøst for Gare d'Ansterlitz ligger det nye Bibliothèque Nationale de France. Vest for Quartier Latin er byens eldste kirke St.-Germain-des-Près (555). Boulevard St. Germain fører mot vest og nordvest til Quai d'Orsay, der utenriksdepartementet har kontorer. Like ved er Palais-Bourbon (påbegynt 1722), nasjonalforsamlingens møtested. Sør for Quai d'Orsay finner man den svære plassen Esplanade des Invalides med Invalidedomen, der Napoleon er gravlagt. Lenger sørvest er École Militaire, og langs aksen mellom denne og Palais de Chaillot på høyre bredd den tidligere ekserserplass Parc du Champs-de-Mars (Marsmarken) med Eiffeltårnet. Like ved Eiffeltårnet ligger det nye Musée de Quai Branly (åpner 2006) som inneholder samlingene fra Musée de l'homme og Musée des arts d'Afrique, d'Asie et d'Oceanie.
Ville de Paris avgrenses av Bois de Boulogne i vest og Bois de Vincennes i øst, hver på over 8 km2 og populære utfartssteder. I førstnevnte ligger de kjente veddeløpsbanene Auteuil og Longchamp, i sistnevnte zoologisk hage og krigsmuseum. Utenfor Ville de Paris ligger eldre forstadsstrøk som Nanterre og Argenteuil i nordvest, St.-Denis i nord, Montreuil i øst, Boulogne-Billancourt og Versailles i sørvest. Den nye bebyggelsen i forstadsområdene har bidratt til å gi Paris et nytt preg med sitt innslag av moderne høybygg i stål og betong, f.eks. i La Défense. Også i bydeler med overveiende boligbebyggelse bryter ny bebyggelse med de gamle tradisjoner.
Av andre byer i Paris-regionen som har fått betydelig nybygging, kan nevnes Rungis i sør, Roissy-en-France med lufthavnen Charles-de-Gaulle samt de egentlige «new towns», Cergy-Pontoise ved Oise i nordvest, St.-Quentin-en-Yvelines sørvest for Versailles, Marne-la-Vallée ved Marne i øst, Evry ved Seine i sør og Melun-Sénart i sørøst. Alle disse ligger mer enn 30–35 km fra Paris' sentrum.