født i Vestby, norsk maler. Elev av Kristian Zahrtmann i København fem vintrer mellom 1890 og 1900, dessuten av Erik Werenskiold 1891 og Fernand Cormon og Alfred Philippe Roll i Paris 1893. Stor betydning fikk et opphold i Firenze 1895–96 og i Berlin, Italia og Paris 1904–06.
Grundig studium av eldre kunst preger hans stilstrenge, mørkstemte 1890-årsmaleri, landskaper fra Vågå og Telemark og portrettene av maleren Alfred Hauge (1897) og hustruen Kris (1899). Et koloristisk gjennombrudd kom etter møtet med de franske impresjonister i Paris 1900, og fra nå av drev han i sine landskaper, frukt- og blomsterbilder og interiører fargen opp i stadig større klangfylde og lyskraft, under inntrykk også av Paul Cézanne og Vincent van Gogh. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier fra disse år bl.a. Hest i fjellet (ca. 1902), Selvportrett (1905), Høstblomster og epler (1908) og Innseilingen til de lykkelige øyer (1911). Samtidig utformet han med grunnlag i barokkens og rokokkoens norske folkekunst en frodig dekorativ stil i kartonger for billedtepper og glassmalerier, bokutstyr, dekorative friser, møbler, fajanser, pengesedler osv. Han var 1912–17 lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.