Norges og det europeiske fastlands største bre. Ligger i Sogn og Fjordane på grensen mellom indre Nordfjord og indre Sogn. Østlige forgreninger går inn i Oppland (Skjåk).
Breen har sin største utstrekning, ca. 100 km, i retning fra sørvest mot nordøst. Bredden er ca. 10–15 km. Den egentlige Jostedalsbreen mellom Lodalskåpa og skaret nord for Jostefonn er 415 km2. Jostefonn er en mindre platåbre som tidligere var forbundet med Jostedalsbreen. Regnes det sammenhengende område nord for Lodalskåpa med i Jostedalsbreens areal, blir det 487 km2. Hvis man dessuten inkluderer omliggende breer nordover mot Nordfjord og østover mot Skjåk og Skjolden, dekker breen 800 km2. Flere isolerte fjelltopper stikker opp over breflaten; mange var tidligere dekket av breen. I nordkanten av platået Lodalskåpa som med sine 2083 moh. er det høyeste punkt i området. Høyeste punkt på breen er Høgste Breakulen, 1957 moh.
Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme klimaperioden fra 6–7 tusen år før nåtid. Den eldste isen i Jostedalsbreen er derfor neppe mer enn 1–2 tusen år gammel. Den tykkeste delen av breen er i dag 500–600 meter tykk
Tallrike brearmer grener seg ut fra hovedbreen til begge sider. Mot Sogn: Bøyabreen og Suphellebreene i Fjærland, Langedalsbreen og Austerdalsbreen i Veitastrond, Tunsbergdalsbreen, som er Jostedalsbreens største bretunge, 15 km lang, Bergsetbreen, Nigardsbreen, Fåbergstølsbreen, Lodalsbreen og Stegaholtbreen i Jostedalen m.fl. Mot nordsiden: Melkevollsbreen, Briksdalsbreen og Brenndalsbreen (Åbrekkebreen) i Olden, Kvanndalsbreen, Tjerndalsbreen (Kjendalsbreen) og Bødalsbreen i Loen og Erdalsbreen i Stryn m.fl.
Historie
Over Jostedalsbreen fører mange overganger, og i eldre tider foregikk atskillig ferdsel over breen mellom de indre bygder i Nordfjord og Sogn.
Under den såkalte «lille istid» i begynnelsen av 1700-tallet vokste breen og flere av Jostedalsbreens utløpere rykket frem og ødela dyrket mark, f.eks. Nigardsbreen og Brenndalsbreen. Fremstøtet kulminerte ca. 1745. Den midlere sommertemperaturen var da antagelig 0,5–1 °C lavere enn i dag. I 1788 gikk Ole Bøyasva Jostedalsbreen på langs. I 1844 besteg Gabriel Rustøen og to kamerater Lodalskåpa. I 1874 gjorde William Slingsby den første turen til Jostedalsbreen. I 1898 gikk Kristian Bing, Per Grønfur og Absalon Hjelle Jostedalsbreen på langs. I 1895 klatret Kristian Bing og Rasmus Aabrekk brefallet på Briksdalsbreen. Senere klatret Kristian Bing og Anders Grov opp brefallet på Bergsetbreen i Krundalen.
Frem til 1960 gikk breene sterkt tilbake, Nigardsbreen over 2 km. På grunn av stor vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1988–95. Det har resultert i at flere brearmer har rykket frem de senere årene, bl.a. Briksdalsbreen som har rykket over tre hundre meter frem etter 1990. Fra år 2000 har Jostedalsbreen igjen minket i volum på grunn av flere år med relativt lite vinternedbør og svært varme somrer. Resultatet er at flere av brearmenes fronter har begynt å smelte tilbake igjen.
Jostedalsbreen utvikling og historie kan observeres på informasjonssentrene som er bygd opp rundt Jostedalsbreen: Breheimsenteret i Jostedalen, Norsk Bremuseum i Fjærland og Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn.
Jostedalsbreen nasjonalpark på i alt 1310 km2 i kommunene Sogndal, Balestrand, Førde, Jølster, Gloppen, Stryn og Luster ble opprettet 1991. Den omfatter også en rekke selvstendige breer, særlig i vest.