volker

Volker var et keltisk stammeforbund i antikken, sannsynligvis opprinnelig fra Sentral-Europa. Ifølge romerske og greske tekster delte volkerne seg opp og bosatte seg i sørlige Frankrike og i Anatolia rundt år 300–279 fvt.

Det er lite man vet om volkerne bortsett fra det som har blitt gjengitt i antikke romerske og greske tekster. Arkeologiske funn tyder på at kelterne i områdene disse forfattere nevner hadde bånd til den såkalte La Tène-kulturen. Ifølge denne litteraturen spredde volkerne seg fra et område nord for Alpene sørover til den sørlige delen av den nåværende franske middelhavskysten. Der delte de seg inn i to hovedgrupper; volcae arecomic vest for elven Rhône med hovedsete i Narbo, dagens Narbonne, og volcae tectosages, som holdt til lenger til vest med hovedsete i Tolosa (nåværende Toulouse).

Ifølge de samme forfatterne reiste en stor del av volcae tectosages-kelterne så østover, og deltok i en invasjon av Hellas etter Alexander den stores død. De plyndret orakelet i Delfi før de ble drevet ut av greske kjerneområder. Etter hvert klarte de å komme seg over til Anatolia og bosatte seg i Galatia, med hovedsete ved nåværende Ankara.

Det er lite trolig at volkerne, som til slutt bosatte seg i det nåværende Tyrkia, virkelig hadde reist fra sørlige deler av Frankrike. Det er mer sannsynlig at volkerne delte seg opp da de begynte folkevandringen fra sitt opprinnelsesområde, med én gruppe som reiste sørvestover og én som reiste sørøstover. Dette støttes til en viss grad av Caesars erindringer, som nevner at det også var en mindre gruppe volkere ved den hercynianske skogen nord for Alpene, og det antas derfor at disse kanskje ble boende i volkernes gamle hjemtrakter.

Germanske stammer brukte navnet volker (opprinnelig Wahlhaz) om keltere generelt, og senere også om romere og romanske folk. Norrønt valskr betydde blant annet romansk, og kan kjennes igjen i ordet velsk. Vallonerne, de franskspråklige i Belgia, har fått sitt navn fra samme rot.