Galatia

Galatia er et landområde i den nordlige delen av det sentrale Lilleasia, som inkluderte deler av det gamle Frygia og Kappadokia.

Faktaboks

uttale:
galˈatia.

Galatia er samme ordstamme som Gallia og området har sitt navn etter keltiske innvandrere som dominert det fra det 3. til 1. århundre fvt. Galaterne kom etter historien nettopp fra Gallia, hvor de herjet fra Donaus munning til Mellom-Hellas og dro i 278 over Hellesponten til Lilleasia. De fortsatte herjingene i Lilleasia, men i 230 ble galaterne overvunnet og tvunget av Pergamons konge Attalos 1 til å etablere seg i øvre Frygia, mellom elvene Sangarios og Halys. Dette ble Galatia.

Etter å ha blitt slått av romerne i 189 fvt., falt galaterne inn under romersk overherredømme og viste seg som en lojal alliert i Romas kamp mot Mithradates. Romerne annekterte til slutt hele Lilleasia og fra 25 fvt. ble deler av dette keltiske området, sammen med andre landskap lenger sør, etablert som den romerske provinsen Galatia.

Galaterne bevarte et visst keltiske særpreg i lang tid og keltisk språk ble snakket i rurale strøk så seint som på 500-tallet evt. Paulus etablerte menigheter her (men det hersker stor usikkert eksakt hvor). Hans brev til galaterne inngår i Det nye testamentet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg