Villrein. Av . Begrenset gjenbruk

villreinjakt

Villreinkalv
Lisens: CC BY SA 3.0
Felte villrein i Norge
.

Artikkelstart

Villreinjakt er å finne og felle villrein. Villreinjakt foregår i fjellområdene i Sør-Norge i perioden fra 20. august til 31. september. Villreinjakt regnes som storviltjakt.

Faktaboks

Også kjent som
reinsdyrjakt

Villreinjakt drives i 24 ulike villreinområder i fjellene i Sør-Norge. Villreinen har begrensede beiteressurser i fjellet, og jakta er derfor særlig viktig for å regulere bestanden. Villreinjakta har stor historisk og kulturell betydning. Den var tidligere vårt viktigste storvilt, men har etter 1950 blitt tatt igjen av elg- og hjortejakta. Villreinjakt bidrar med mye sunt viltkjøtt, og er en del av det allmenne friluftslivet som har positive effekter på folkehelsa.

Fellingstallene har svingt mye siden 1800-tallet, og det har vært perioder med fredning i en del områder. Det har årlig blitt felt rundt 5000 villrein i Norge i sesongene etter 2017; høsten 2020 ble det felt 4726 villrein. Det felles flest villrein i Hardangervidda og Snøhetta villreinområder, med henholdsvis 1440 og 728 felte dyr siste sesong. Nord for Røros finnes kun tamrein.

Forvaltning

Villreinjakt regnes som fysisk krevende da det ofte er langt å bære byttet hjem.
Kjøttbør
Lisens: CC BY SA 3.0
Villreinområder i Sør-Norge 2019.

Norge har et særskilt ansvar for å forvalte villrein, siden den siste resten av europeisk fjellrein finnes her til lands. Forvaltningen av villrein tilrettelegges av Miljødirektoratet. Hvert villreinområde har et eget villreinråd som fastsetter bestandsplaner og fremmer forslag om fellingskvoter for området. Etter 2016 har også Mattilsynet vært et inngripende organ i forvaltningen, da det ble gjort funn av skrantesjuke (CWD) på villrein i Nordfjella villreinområde. Både villreinnemdene og grunneierne kan uttale seg før kvoten blir fastsatt for det enkelte område. Jaktretten er som for annen jakt knyttet til eiendom. Grunneiere slår seg ofte sammen for å danne egnede jaktområder kalt vald. Fellingsretter fordeles ut fra arealet på valdet.

Kvotene baseres på tall fra overvåkning av bestandene. For villrein gjøres dette gjerne via tellinger fra flyfotografier tatt om våren, samt såkalte strukturtellinger der man ved hjelp av kikkert teller forekomst av bukker, simler og kalv i flokkene ute i fjellet.

I tillegg til bestandsreguleringen, bidrar jegerne også med opplysninger om villreinbestandene. I mange områder må felte dyr kontrollveies, og det samles inn underkjever fra felte dyr. I de siste årene tar jegerne også hjerne- og lymfeprøver av felte dyr som analyseres for skrantesjuke. På denne måten utgjør jegerne en viktig ressurs for miljømyndighetene.

Villrein lever i større og mindre flokker i fjellet som stadig trekker mellom vinterbeite, sommerbeite og kalvingsområder ettersom forholdene forandrer seg gjennom året. De trekker gjerne mot vinden, og sprer på den måten beitetrykket på den skrinne fjellvegetasjonen. En fornuftig bestandsregulering av flokkene er derfor ekstra viktig for å unngå overbeite og sult blant dyra. I disse dager er dessuten sykdomsbegrensing gjennom bestandsregulering aktuelt. Villreinen er utsatt for både fotråte, skrantesjuke, hjernemark, svelgbrems og pelsbrems som kan sette dyras kondisjon vesentlig ned. I tidligere tider var predasjon fra rovdyr som jerv og ulv også en begrensende faktor på villreinbestandene.

Jakttid

Jakttidsrammen for villrein er fra 20. august til 31. september. I enkelte tilfeller kan jakta utvides til 14. oktober, dersom fellingstallene har vist seg svært lave under den ordinære jaktperioden.

Jaktform

Villreinjakt
Av .

Villreinjakt drives som posteringsjakt og smygjakt. Det vanligste er at jegeren finner en utkikkspost i høyden for å få øye på trekkende flokker, eller plasserer seg i de faste trekkrutene der dyrene erfaringsmessig kommer. Ved synskontakt med villrein kan jegeren posisjonere seg slik at dyra trekker forbi innenfor skuddhold. I andre tilfeller må jegeren stille innpå en flokk i ro, noe som kan være krevende i åpent fjellterreng. Siden dyrene lever i flokk, må jegeren velge ut riktig type dyr i forhold til fellingsløyvet. Dessuten må dyret som forsøkes felt være fristilt fra flokken, slik at andre dyr ikke skades ved påskyting.

Villreinjakt regnes som fysisk krevende da det både kan være langt å gå for å finne reinen, og tungt å bære felte dyr ut av fjellet i ryggsekk. I en del områder tillates frakt med sjøfly eller helikopter, men slaktet må likevel bæres til egnet landingsplass. En mer skånsom transportform er med kløvhest der dette er mulig.

Villrein jaktes bare unntaksvis med ledhund, og da gjerne når den oppholder seg under tregrensen. Det er ikke krav om tilgang på ettersøkshund ved jakt på villrein.

I mange områder er det nattefredning, hvor det ikke er lov til å drive jakt mellom klokka 19 om kvelden og 07 om morgenen. Dessuten er det ikke uvanlig med fredningssoner i deler av terrenget som er viktig for dyrenes trekk.

Krav til jegeren

Kikkerten er villreinjegerens beste venn.
Villreinjeger
Lisens: CC BY SA 3.0

For å kunne drive villreinjakt må en ha betalt jegeravgift for storvilt gjeldende for inneværende jaktsesong. Alle som er innført i jegerregisteret i Brønnøysund kan betale jegeravgiften på deres nettside. For å bli oppført i jegerregisteret, må en ha fullført obligatorisk kurs og bestått jegerprøven.

Aldersgrensen for å drive storviltjakt er 18 år, men det tillates opplæringsjakt fra det året en fyller 16 år.

Jaktvåpen

Mange villreinjegere foretrekker et lett jaktvåpen
Lett jaktrifle for villreinjakt
Lisens: CC BY SA 3.0

Det er bare tillatt å bruke rifle som holder kravet til storviltjakt.

Det skal brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Minimumsvekten på blyholdige prosjektiler er ni gram, og minste diameter er 6,5 millimeter. For ammunisjon med homogene blyfrie kuler er minste tillatte kulevekt 7,8 gram. Anslagsenergien til kulene skal være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters hold.

Det er ikke tillatt å bruke kunstig lys, elektronisk lysforsterkede- eller termisk optikk under villreinjakt. Det er heller ikke tillatt å bruke droner for å lokalisere dyrene.

Skyteprøve

Storviltjegere må hvert år avlegge en skyteprøve. Den skytes med fem skudd på 100 meters hold mot en villreinfigur. For å bestå prøven skal alle de fem skuddene treffe innenfor en sirkel med diameter 30 centimeter på figuren, som tilsvarer det vitale området hos hjortevilt. Før prøven kan avlegges må jegeren skyte minst 30 treningsskudd på bane.

Enkelte villreinområder, som for eksempel Forellhogna, har satt et høyere krav til antall dokumenterte treningsskudd før jakta, for at jegerne skal få mer skytetrening.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg