Skrantesjuke (også kalt chronic wasting disease, CWD) er en prionsykdom. Naturlig sykdom er bare påvist hos hjortedyr, og er 100 % dødelig.

Overføring av smitte kan skje ved direkte kontakt mellom infiserte og ikke-infiserte hjortedyr. Infiserte dyr skiller ut smitte i spytt, avføring, urin mm. i lang tid før de viser tegn til sykdom. Smitte kan også skje indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet, som på beite, eller gjennom infisert kadaver. Prionene er smittefarlige selv etter lang tid ute i naturen og kan binde seg til og overføres med jord. Naturlig smitte til mennesker eller andre dyr enn hjortedyr er ikke rapportert.

Diagnosen stilles ved påvisning av prionprotein i vevsprøver fra døde dyr. Den mest brukte metoden er basert på ELISA av den forlengede marg. Sykdommen har svært lang inkubasjonstid. Bare i en kort sluttfase ser en tydelige kliniske tegn. De mest tydelige er avmagring og endret oppførsel. Etter hvert utvikler syke dyr økende nevrologiske tegn og symptomer, og etter å ha vært syke i en periode fra noen uker til flere måneder, dør dyrene.

Sykdommen ble først observert hos mulhjort i fangenskap i Colorado på slutten av sekstitallet, men man skjønte ikke at det var en prionsykdom før ti år senere. Like etter ble sykdommen også påvist hos viltlevende mulhjort, hvithalehjort og wapiti. Fram til 2018 er sykdommen rapportert i 22 stater i USA og i to provinser i Canada. Sykdommen er også påvist i Sør-Korea etter import av livdyr fra Canada.

De første tilfellene av skrantesjuke i Europa ble funnet i Norge våren 2016, da prioner ble påvist hos en villrein i Lærdal og hos to elger i Selbu.

Forekomsten av prionproteinet hos norsk hjortevilt er så langt i stor grad ukjent. Men Mattilsynet og Miljødirektoratet satte allerede i 2016 i gang omfattende overvåkning for å kartlegge forekomsten. Det blir samlet inn et stort antall prøver fra hjortedyr skutt under jakt, og i hele landet skal fallvilt testes for skrantesjuke. I tillegg vil det bli tatt prøver fra oppdrettshjort og tamrein.

Hittil har man bare funnet skrantesjuke sammenliknbar med den smittsomme amerikanske sjukdommen hos et lite antall villrein i Nordfjella villreinområde. Sjukdommen hos elgene fra Selbu skiller seg en del fra dette, og man vurderer om det kan være en lite smittsom form. Det er funnet liknende sjukdom hos en elg i Lierne og en hjort i Gjemnes.

På bakgrunn av råd fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet besluttet myndighetene å bekjempe sykdommen ved å utrydde den rammede villreinbestanden i Nordfjella, la området være fritt for hjortedyr i en periode på minst fem år for deretter å gjenetablere bestanden med frisk villrein hentet fra andre områder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.