utekontakt

Oppsøkere i kontakt med ungdom i Oslo sentrum, 2018.
Oppsøkere i kontakt med ungdom i Oslo, 2018
Av .

Artikkelstart

Utekontakter er kommunale tjenester som driver oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Andre navn som har blitt brukt på oppsøkende ungdomstjenester er Uteseksjonen, uteteam, gateteam eller oppsøkende team.

Faktaboks

Også kjent som

Uteseksjonen, uteteam, gateteam, oppsøkende team

Mandat og forankring

Utekontaktene yter lovpålagte, forebyggende tjenester som er forankret i blant annet Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV loven), Barnevernloven, Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven. Utekontaktene skal medvirke til bedring av barn og unges levekår. Offentlige dokumenter omtaler utekontakter som en særlig viktig tjeneste for å hjelpe utsatt ungdom i forbindelse med frafall i videregående opplæring, og som en aktør rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid.

Målgruppe

Aldersmessig er målgruppene til utekontaktene barn og unge under 25 år. De fleste utekontakter jobber med unge mellom 13 og 23 år. Ungdom som står i fare for å utvikle sosiale problemer og eller helsemessige utfordringer. Blant annet fattigdomsutfordringer, skolefrafall, psykisk helseproblematikk, sosialt utenforskap, omsorgssvikt, rusbruk og eller kriminalitet.

Organisering

En egen enhet som utekontakt er ikke lovpålagt. Det er opp til kommunen å finne hensiktsmessig organisering, faglig tilnærming og mandat. I 2015 var det mer enn 90 kommuner som organiserte oppsøkende ungdomstjenester. Antall årsverk på landsbasis var i overkant av 290, med i gjennomsnitt 3,5 årsverk per oppsøkende tjeneste.

Arbeidsformer

Den særegne metoden hos utekontaktene kalles feltarbeid. Feltarbeid innebærer systematisk tilstedeværelse over tid på arenaer hvor ungdom oppholder seg. Mål med feltarbeidet er å knytte kontakter og bygge relasjoner på individ- og gruppenivå samt å få oversikt over utviklingstrekk i ungdomsmiljøene.

Relasjoner og kunnskap som opparbeides gjennom feltarbeidet brukes for å gi bedre hjelp og støtte til utsatt ungdom. Utekontaktene tar i bruk ulike sosial- og helsefaglige tilnærminger, som individuell rådgivning og støttesamtaler, sosialt gruppearbeid, ung-til-ung-formidling, tilbud om ulike aktiviteter og kurs eller hasjavvenningsprogram.

Viktige kjennetegn ved utekontaktenes arbeid er frivillighet, fleksibilitet i valg av metode og tid til å bistå utsatte unge når de trenger det. Utekontakten skal være tilgjengelig for ungdom i rett tid, rett sted og med riktig tilnærming.

Utekontakter har også en sentral rolle i å formidle kontakt og gjøre offentlige velferdstjenester som barnevernet og sosialtjenesten lettere tilgjengelig for ungdom.

I senere tid har utekontaktene påtatt seg større ansvar for å dokumentere og formidle kunnskap om unges levekår og strukturelle utfordringer.

Historie

Oppsøkende arbeid har røtter tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, da Frelsesarmeen startet sitt arbeid blant fattige i England og senere i Norge. De første tjenestene som drev oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom ble etablert på 1950-tallet i Storbritannia, Sverige og Frankrike. I Norge ble den første oppsøkende ungdomstjenesten opprettet i 1969, i form av Uteseksjonen i Oslo. Bakteppet var bekymring for økende arbeidsledighet, utenforskap, kriminalitet og rusmisbruk blant ungdomsgrupper i byen. Samme år som Uteseksjonen ble de startet feltarbeiderteam i flere av Oslos distrikter (bydeler), og utover 1970-tallet fulgte opprettelse av utekontakter i flere store byer og kommuner. Mellom 1969 og 1990 ble det opprettet 76 oppsøkende tjenester for ungdom i store deler av landet. Fra starten var utekontakter i Norge faglig og organisatorisk knyttet til både fritidsklubbene, rusomsorgen og barne- og ungdomspsykiatrien.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg