Oppsøkere i kontakt med ungdom i Oslo, 2018
Oppsøkere i kontakt med ungdom i Oslo sentrum, 2018.
Oppsøkere i kontakt med ungdom i Oslo, 2018
Av .

Utekontakt er en kommunal tjeneste som driver oppsøkende sosialt arbeid med ungdom og unge voksne. Utekontaktene er profesjonelle tjenester drevet med fagutdannede sosialarbeidere og andre med fagbakgrunn.

Faktaboks

Også kjent som

Uteseksjonen, uteteam, gateteam, oppsøkende team

Frivillige organisasjoner som driver oppsøkende arbeid rettet mot ungdom, for eksempel natteravnene, driver arbeid som frivillige voksne og arbeider dermed ikke som profesjonelle.

Mandat og forankring

Utekontaktene er ikke en lovpålagt tjeneste, men de utfører forebyggende oppgaver som er forankret i blant annet Sosialtjenesteloven, Barnevernloven, Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven. Utekontaktene skal medvirke til bedring av barn og unges levekår. Offentlige dokumenter omtaler utekontakter som en særlig viktig tjeneste for å hjelpe utsatt ungdom i forbindelse med frafall i videregående opplæring, og som en aktør i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. De er åpne for alle uansett kjønn, legning, politisk oppfatning eller tro.

Målgruppe

Aldersmessig er målgruppene til utekontaktene barn og unge under 25 år. De fleste utekontakter jobber med unge mellom 13 og 23 år som står i fare for å utvikle sosiale problemer og eller helsemessige utfordringer. Eksempler på slike problemer er fattigdomsutfordringer, skolefrafall, psykisk helseproblematikk, sosialt utenforskap, omsorgssvikt, rusbruk og kriminalitet.

Organisering

En egen enhet som utekontakt er ikke lovpålagt. Det er opp til kommunen å finne hensiktsmessig organisering, faglig tilnærming og mandat. I 2015 var det mer enn 90 kommuner som organiserte oppsøkende ungdomstjenester. Antall årsverk på landsbasis var i overkant av 290, med i gjennomsnitt 3,5 årsverk per oppsøkende tjeneste. Det var kommuner med utekontakter over hele landet.

Arbeidsformer

Den særegne metoden hos utekontaktene kalles feltarbeid. Feltarbeid innebærer systematisk tilstedeværelse over tid på arenaer hvor ungdom oppholder seg. Mål med feltarbeidet er å knytte kontakter og bygge relasjoner på individ- og gruppenivå samt å få oversikt over utviklingstrekk i ungdomsmiljøene.

Relasjoner og kunnskap som opparbeides gjennom feltarbeidet brukes for å gi bedre hjelp og støtte til utsatt ungdom. Utekontaktene tar i bruk ulike sosial- og helsefaglige tilnærminger, som individuell rådgivning og støttesamtaler, sosialt gruppearbeid, ung-til-ung-formidling, tilbud om ulike aktiviteter og kurs eller hasjavvenningsprogram.

Viktige kjennetegn ved utekontaktenes arbeid er frivillighet, fleksibilitet i valg av metode og tid til å bistå utsatte unge når de trenger det. Utekontakten skal være tilgjengelig for ungdom i rett tid, rett sted og med riktig tilnærming.

Utekontakter har også en sentral rolle i å formidle kontakt og gjøre offentlige velferdstjenester som barnevernet og sosialtjenesten lettere tilgjengelig for ungdom.

I senere tid har utekontaktene påtatt seg større ansvar for å dokumentere og formidle kunnskap om unges levekår og strukturelle utfordringer.

Historie

Oppsøkende arbeid har røtter tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, da Frelsesarmeen startet sitt arbeid blant fattige i England og senere i Norge. De første tjenestene som drev oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom ble etablert på 1950-tallet i Storbritannia, Sverige og Frankrike.

I Norge ble den første oppsøkende ungdomstjenesten opprettet i 1969, i form av Uteseksjonen i Oslo. Bakteppet var bekymring for økende arbeidsledighet, utenforskap, kriminalitet og skadelig bruk av rusmidler blant ungdomsgrupper i byen. Samme år som Uteseksjonen ble opprettet, ble det startet feltarbeiderteam i flere av Oslos distrikter (bydeler), og utover 1970-tallet fulgte opprettelse av utekontakter i flere store byer og kommuner. Mellom 1969 og 1990 ble det opprettet 76 oppsøkende tjenester for ungdom i store deler av landet. Fra starten var utekontakter i Norge faglig og organisatorisk knyttet til både fritidsklubbene, rusomsorgen og barne- og ungdomspsykiatrien.

Frelsesarmeen driver stadig et oppsøkende sosialt arbeid på gata og blant ulike grupper nødstilte, men ut fra sitt verdigrunnlag og ikke som livssyns-nøytralt profesjonelt sosialt arbeid slik som utekontaktene.

Landsorganisasjonen for oppsøkende sosialt arbeid (LOSU)

Organisasjonen LOSU organiserer er en interesseorganisasjon for dem som arbeider innen utekontakter i Norge. Organisasjonen arbeider for å fremme oppsøkende sosialt arbeid og for å ivareta de spesielle behovene for ansatte innen sektoren.

Utfordringer med utekontaktarbeid

Utekontakter driver oppsøkende arbeid. Det betyr at de får kontakt med mange ungdommer med sammensatte problemer. Mange av dem har behov for spesialisert hjelp som de ikke er motivert for å ta imot. Noen har utfordringer med kontakt med egen familie eller hjelpeinstanser, politi og skole. Utekontakter får innsikt i mange forhold som det kan være problematisk å formidle videre, og kan ofte få en rolle mellom ungdommene og det øvrige hjelpeapparatet, politi, skole og foreldre. Dette gir mange utfordringer, og tillitsforholdet til ungdommene er også basert på en streng håndtering av taushetsplikt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg