taushetsplikt

Det er en egen bestemmelse i straffeloven (§ 211) for brudd på taushetsplikten til enkelte yrkesgrupper som blir betrodd personlige opplysninger. Yrkene som nevnes er prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere. Taushetsplikten er brutt om man uberettiget røper eller unnlater å hindra at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som man er betrodd.

Helsepersonell har taushetsplikt bestemt i helsepersonelloven (kapittel 5). Taushetsplikten gjelder opplysninger de får av pasientene og forhold ved pasientene de blir kjent med i kraft av å være helsepersonell. Det kan være helseopplysninger, men også andre personlige forhold, som økonomi, slektskap og så videre. Taushetsplikten gjelder også selve pasientforholdet.

For at helsepersonell skal kunne samarbeide og hindre farlige situasjoner har helsepersonell regler som gir opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Disse unntakene fra taushetsplikten gjelder gjelder uavhengig av om pasienten samtykker, men de gjelder bare i visse situasjoner og overfor bestemte personer eller instanser. Retten for helsepersonell til å bringe opplysninger videre til annet helsepersonell av hensyn til undersøkelsen eller behandlingen av en pasient, er en sentral regel om opplysningsrett. Leger har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at barn blir mishandlet.

• Les mer om taushetsplikt for helsepersonell

Alle som jobber i offentlig forvaltning eller som handler på vegne av stat og kommune har taushetsplikt med hensyn til personopplysninger og driftshemmeligheter som de måtte få kjennskap til. Dette er bestemt i forvaltningsloven (§§ 13-13 f).

Personell som arbeider i helseforvaltningen, har i tillegg taushetsplikt som følger av spesielle forvaltningslover som regulerer denne delen av forvaltningen, for eksempel helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 og sykehusloven § 16.

Det kan oppstå situasjoner hvor en offentlig tjenesteperson både har opplysningsplikt og taushetsplikt. I slike kollisjoner mellom reglene, må taushetsplikten gå foran opplysningsplikten om ikke det står noe annet i den aktuelle loven.

Det er for eksempel egne regler for når en person skal vitne for retten. Vitner i rettssaker kan nekte å svare på spørsmåk dersom det medfører at vitnet røper en driftshemmelighet. Om en offentlig tjenesteperson som i utgangspunktet har taushetsplikt skal vitne i en sak (vitnesbyrd), bortfaller dennes taushetsplikt om den som har krav på hemmeligholdelse samtykker (eventuelt en overordnet offentlig tjenestemyndighet samtykker). I straffesaker vil taushetsplikten også oppheves for vitnet dersom vitnets forklaring er nødvendig for å hindre at uskyldige blir straffedømt.