taushetsplikt

Taushetsplikt er en plikt til å holde visse opplysninger man har fått hemmelige.

Personer som gjennom sitt arbeid eller sin stilling får kunnskap om andres personlige, økonomiske eller forretningsmessige forhold, har etter norsk rett som regel taushetsplikt. Av særlig praktisk betydning er taushetsplikten for offentlige tjenestepersoner, prester, advokater, leger, tannleger, farmasøyter, jordmødre og deres medhjelpere. Om taushetsplikten ikke overholdes, vil det kunne medføre både straffansvar og erstatningsansvar. Erstatningsansvar er mest aktuelt ved misbruk av forretnings- eller driftshemmeligheter.

Regler om taushetsplikt finnes blant annet i straffeloven av 20. mai 2005, forvaltningsloven av 10. februar 1967 og i annen lovgivning om enkelte yrker.

Forholdet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt

Det kan oppstå situasjoner hvor en offentlig tjenesteperson både har opplysningsplikt og taushetsplikt. I slike kollisjoner mellom reglene, må taushetsplikten gå foran opplysningsplikten om ikke det står noe annet i den aktuelle loven.

Det er for eksempel egne regler for når en person skal vitne for retten. Om en offentlig tjenesteperson som i utgangspunktet har taushetsplikt skal vitne i en sak (vitnesbyrd), bortfaller dennes taushetsplikt om den som har krav på hemmeligholdelse samtykker (eventuelt en overordnet offentlig tjenestemyndighet samtykker). I straffesaker vil taushetsplikten også oppheves for vitnet dersom vitnets forklaring er nødvendig for å hindre at uskyldige blir straffedømt.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg