psykisk helsearbeid i kommunene

Familiehus er ofte kommunalt drevet, hvor familier. I familiehusene kan barn og unge kan få hjelp til fysisk trivsel og ivaretakelse av psykisk helse uten henvisning eller veien gjennom fastlege.

Helse- og omsorgstjenester har ofte ansatt psykologer for å gi tilbud til kortvarig behandling av lette psykiske lidelser. For å få time hos psykolog kan man enten kontakte kommunen direkte eller få henvisning fra fastlege. Tilbudet er gratis.

Frisklivssentralen er kommunalt drevet og kan blant annet hjelpe til endring av livsstil og mestring av ulike plager og psykiske lidelser. For eksempel hvordan mestre psykiske belastninger, depresjon, alkoholavhengighet eller søvnvansker.

Behandling for moderate psykiske problemer kan fås hos fastlege. Dessuten kan fastlege hjelpe og eller henvise til psykiske helsetjenester eller relevante tilbud i kommunen. Ved behov henviser ofte fastlege aktuelle personer til spesialister ved psykiatrisk klinikker eller sykehus eller psykolog.

I mange kommuner finnes det sentre for Rask psykiske helsehjelp. Dette er et lavterskeltilbud som tilbyr individuelle samtaler med råd og veiledning. Tjenesten er gratis og krever ikke henvisning. Det gis hjelp til ulike typer psykiske lidelser som angst, milde utfordringer med depresjon, søvnvansker og eventuelt begynnelse av rusmiddelavhengighet. Tjenesten omfatter ikke akutte kriser eller alvorlige lidelser og utredning eller langvarig terapi behandling.

Dette er en digital selvhjelpsverktøy som er godkjent av norske fagmiljøer og har gjennomgått sikkerhets- og personvernsvurdering. Verktøyet hjelper den enkelte til å mestre psykiske utfordringer som uro, stress og lave og middels depresjonsplager. Det er bare logge seg på nettet og få internettbaserte opplysninger og råd og veiledning. Tjenesten er gratis.

Dette tilbudet er et lavterskel studie- og arbeidsfellesskap og tilrettelegger arbeid for de som har eller hatt psykiske utfordringer eller har hatt rus-utfordringer. Dette er et tilbud for de som ikke kan ha ordinær jobb på grunn av helseutfordringer. Personer gis mulighet til en meningsfylt arbeid under tilsyn som ett ledd i arbeidsrettede rehabiliteringstilbud. Tilbudet er et resultat av samarbeidet mellom kommune og ideelle organisasjoner eller drevet av kommunen selv. Eksempler på slike tilbud er Fontenehuset, vekstbedrifter med mer. Navn på slike tilbud varierer fra kommune til kommune.

Mennesker med eller som kan utvikle psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, vil ofte ha behov flere tjenester over lang tid. For at tjenestene blir individuelt tilpasset er det nødvendig å organisere helhetlige tjenester i samarbeid mellom alle relevante etater. Gode psykiske helsetjenester forutsetter tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene for å etablere et godt tilbud for den enkelte. For mindre kommuner er ofte interkommunalt samarbeid et tiltak for å styrke tilbudet.

Eksempler på tverrfaglig samarbeids team er ACT-team og FACT-team. Disse teamene er tverrfaglig sammensatt, har en team-basert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, bolig, familie og fritid.

Aktiv oppsøkende behandling er en oversettelse av ACT modell (Assertive community treatment). Dette er en teambasert modell. ACT kan tilby støtte, intensiv rehabilitering og godt koordinerte og helhetlige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, og eventuelt med rusmiddelavhengighet. ACT er et egnet tilbud til sårbare personer som vegrer seg eller ikke selv oppsøker hjelpetjenester. Modellen mål er å etablere god kontakt og relasjon med personen og drive sosialt arbeid for å oppnå de endringer eller mål på pasientens premisser.

FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland. På norsk kan det oversettes til «Fleksibel og aktivt oppsøkende behandlingsteam». FACT har ett mål om å yte langvarig oppfølging til personer med psykiske lidelser, ustabil bosituasjon, har økonomisk vansker, har en begrenset sosial fungering, og har andre faktorer som kan gi lav livskvalitet. Ofte har disse pasientene vansker med å finne tilhørighet i sitt nærmiljø, og kontakten med pårørende og hjelpetjenester er også begrenset.

FACT er en tilpasning av ACT-modellen. FACT teamet responderer raskt i kritiske faser og tilby tettere oppfølging og hjelp til pasientene. Dette for å forebygge reinnleggelser og for å bidra til å stabilisere en vanskelig situasjon.