psykisk helsearbeid i kommunene

Arbeid for å fremme psykisk helse og å hjelpe innbyggere som har psykiske lidelser, utgjør en stor del av kommunenes helse og omsorgstjenester og sosiale tjenester. De oppgavene kommunene har ansvaret for omtales gjerne som psykisk helsearbeid. Derimot kalles tilbudet om undersøkelse, diagnostisering og behandling (frivillig eller under tvang) fra spesialisthelsetjenesten gjerne psykisk helsevern.

Kommunalt psykisk helsearbeid handler mye om habilitering og rehabilitering av brukere med individuelle målsettinger som ofte nedtegnes i en individuell plan. Dette arbeidet omfatter oppgaver som koordinering av tilbudet og oppfølging av personer før, under og etter endt opphold ved sykehus, fengsel og bokollektiver eller lignende behandlingsinstitusjoner for rus- og psykiske lidelser. Det omfatter også hjelp og tiltak som anskaffelse av egnet bolig, bokollektiv, døgnbemannet bolig, eller plass i egnet institusjon, og oppfølging i bolig, oppsøkende tjenester med psykososial støtte, råd og veiledning, aktivisering til arbeid eller meningsfylte aktiviteter. Noen tjenester kommer i tillegg til de tradisjonelle helse- og omsorgstjenester i kommune.

Helse- og omsorgstjenester for personer med psykiske problemer omfavner praktisk bistand, opplæring i egen hjem, oppfølging og individuelle samtaler, administrering av medisiner og døgnkontinuerlig tjenester i egne tilrettelagte (psykiatri) boliger. Disse tjenestene tilbys av kommunene selv og ofte organisert under helse- og omsorgs-etat.

Formål

Psykisk helsearbeid skal bidra til at personer med psykiske lidelser kan mestre sin hverdag, og bli selvhjulpne så langt det er mulig. Tiltak og tjenester som tilbys forutsettes å være samordnet innsats fra tverrfaglig team, og ikke minst et tilbud som er i brukernes nærmiljø. Dette er i tråd med LEON-prinsippet (Lavest effektive omsorgsnivå) som har vært en viktig prinsipp for flere etablerte tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge.

Målgruppe

Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Personer med rus- og psykiske utfordringer har de samme pasientrettigheter som alle andre pasienter.

Forebyggende

Psykisk helsearbeid handler også om tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker for eksempel «Frisklivssentralen» som utgjør et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt, og det omfatter også arbeid i samfunnet generelt som forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Dette kommer i tillegg til nasjonale tiltak som telefontjenester for mental helse, selvmordsforebygging med mer. Enkelte kommuner lager brosjyrer, og legger ut informasjon på nettet og så videre.

Organisering

De enkelte kommunene avgjør selv ut fra lokale behov og forhold hvordan de skal organisere og tilby tjenester enten ved å benytte seg av private aktører for lavterskeltilbud, og/eller oppfølgingstjenester i private institusjoner. Slike private institusjoner er ofte tilrettelagte tjenester på en gårdsbruk og er knyttet opp til gårdsdrift, arbeid og livet i gården. Tjenestenes hovedmål er å gi utvikling, trivsel og mestring til beboere med psykiske lidelser. Mange kommuner og NAV kjøper tjenester ved godkjente gårder som har kvalitetssikrede velferdstjenester.

I tillegg til kommunale helse- og omsorgstjenester har mange kommuner også et ulikt utvalg av offentlige/kommunale lavterskeltilbud og tjenester til personer med psykiske lidelser. Noen tilbud og tjenester er drevet av kommunene selv og eller er organisert i samarbeid med ideelle organisasjoner. Det er stor variasjon mellom kommuner. Tiltakenes formål er å fremme selvstendighet, tilhørighet og bedre evnen til å mestre eget liv. Eksempel på de offentlige/kommunalt drevne lavterskeltiltakene:

Familiens hus eller Familiehuset

Familiehuset er ofte drevet av kommunen selv, hvor familier, barn og unge kan få hjelp til fysisk trivsel og ivaretakelse av psykisk helse. Her kan de møte opp uten henvisning eller veien gjennom fastlege.

Psykolog i kommuner

Helse- og omsorgstjenester har ofte ansatt psykologer for å gi tilbud til kortvarig behandling av lette psykiske lidelser. For å få time hos psykolog kan man enten kontakte kommunen direkte eller få henvisning fra fastlege. Tilbudet er gratis.

Friskliv og mestring

Frisklivssentralen er kommunalt drevet og kan blant annet hjelpe til endring av livsstil og mestring av ulike plager og psykiske lidelser. For eksempel hvordan mestre psykiske belastninger, depresjon, alkoholavhengighet eller søvnvansker.

Fastlege

Behandling for moderate psykiske problemer kan fås hos fastlege. Dessuten kan fastlege hjelpe og eller henvise til psykiske helsetjenester eller relevante tilbud i kommunen. Ved behov henviser ofte fastlege aktuelle personer til spesialister ved psykiatrisk klinikker eller sykehus eller psykolog.

Rask psykisk helsehjelp

I mange kommuner finnes det sentre for Rask psykiske helsehjelp. Dette er et lavterskeltilbud som tilbyr individuelle samtaler med råd og veiledning. Tjenesten er gratis og her trenger man ingen henvisning. Det gis hjelp til ulike typer psykiske lidelser som angst, milde utfordringer med depresjon, søvnvansker og eventuelt begynnelse av rusavhengighet. Tjenesten omfatter ikke akutte kriser eller alvorlige lidelser og utredning eller langvarig terapi behandling.

Internett-assistert – «veiledet selvhjelp»

Dette er en digital selvhjelpsverktøy som er godkjent av norske fagmiljøer og har gjennomgått sikkerhets- og personvernsvurdering. Verktøyet hjelper den enkelte til å mestre psykiske utfordringer som uro, stress og lave og middels depresjonsplager. Det er bare logge seg på nettet og få internettbaserte opplysninger og råd og veiledning. Tjenesten er gratis.

Aktivitetstilbud for psykiske syke

Dette tilbudet er et lavterskel studie- og arbeidsfellesskap og tilrettelegger arbeid for de som har eller hatt psykiske utfordringer eller har hatt rus-utfordringer. Dette er et tilbud for de som ikke kan ha ordinær jobb på grunn av helseutfordringer. Personer gis mulighet til en meningsfylt arbeid under tilsyn som ett ledd i arbeidsrettede rehabiliteringstilbud. Tilbudet er et resultat av samarbeidet mellom kommune og ideelle organisasjoner eller drevet av kommunen selv. Eksempler på slike tilbud er Fontenehuset, vekstbedrifter med mer. Navn på slike tilbud varierer fra kommune til kommune.

Sentrale faggrupper i psykisk helsearbeid

Det er flere yrker som hjelper brukere med psykisk lidelser, inkludert leger, psykologer,sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og fysioterapeuter. I tillegg til nevnte yrker, bidrar også andre personer som er ansatte som støttekontakter, avlastere, hjemmehjelpere, fritids-assistenter og kulturarbeidere med mer i enkelte av kommunenes tilbud.

Tverrfaglig samarbeid

Mennesker med eller som kan utvikle psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, vil ofte ha behov flere tjenester over lang tid. For at tjenestene blir individuelt tilpasset er det nødvendig å organisere helhetlige tjenester i samarbeid mellom alle relevante etater. Gode psykiske helsetjenester forutsetter tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene for å etablere et godt tilbud for den enkelte. For mindre kommuner er ofte interkommunalt samarbeid et tiltak for å styrke tilbudet.

Eksempler på tverrfaglig samarbeids team er ACT-team og FACT-team. Disse teamene er tverrfaglig sammensatt, har en team-basert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, bolig, familie og fritid.

ACT- modellen

Aktiv oppsøkende behandling er en oversettelse av ACT modell (Assertive community treatment). Dette er en teambasert modell. ACT kan tilby støtte, intensiv rehabilitering og godt koordinerte og helhetlige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, og eventuelt med rusmiddelavhengighet. ACT er et egnet tilbud til sårbare personer som vegrer seg eller ikke selv oppsøker hjelpetjenester. Modellen mål er å etablere god kontakt og relasjon med personen og drive sosialt arbeid for å oppnå de endringer eller mål på pasientens premisser.

FACT- modellen

FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland. På norsk kan det oversettes til «Fleksibel og aktivt oppsøkende behandlingsteam». FACT har ett mål om å yte langvarig oppfølging til personer med psykiske lidelser, ustabil bosituasjon, har økonomisk vansker, har en begrenset sosial fungering, og har andre faktorer som kan gi lav livskvalitet. Ofte har disse pasientene vansker med å finne tilhørighet i sitt nærmiljø, og kontakten med pårørende og hjelpetjenester er også begrenset.

FACT er en tilpasning av ACT-modellen. FACT teamet responderer raskt i kritiske faser og tilby tettere oppfølging og hjelp til pasientene. Dette for å forebygge reinnleggelser og for å bidra til å stabilisere en vanskelig situasjon.

Historikk

Verdens helseorganisasjon anbefalte i 2001 å styrke og etablere lokalbaserte tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Siden har Norge redusert institusjons-kapasiteten kraftig, og tilbud om distriktspsykiatriske sentre (DPS) blitt etablert og styrket. Dette har ført til store endringer og utvikling i tjenestetilbudet. Sentralt for utbyggingen av psykisk helsearbeid i kommunene er Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 (St. prp. nr. 63 (1997–98)) som legger opp til styrking av det psykiske helsevernet og det psykiske helsearbeidet. Proposisjonen bygger i stor grad på St. meld. nr. 25 (1996–97) Åpenhet og helhet.

Parallelt med nedbygging av store institusjoner og desentralisering har forståelsen av psykisk helse og lidelser endret seg. Det er blitt mer åpenhet og større oppmekrsomhet rundt psykiske lidelser. Brukermedvirkning og pasienters rettigheter er også blitt stadig viktigere. Hele mennesket skal ivaretas, enten det gjelder helse, økonomi, bolig eller ulike sosiale behov.

Lovverk

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Veileder IS-1332 (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Sosial- og helsedirektoratet.
Rapport nr 2/2018. God hjelp når det trengs. Lavterskeltilbud i kommunene til voksne med lettere psykisk helse- og rus-utfordringer. (2018). NAPHA – Nasjonal kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sosiale tjenester

Krishna Magan Chudasama

Fagbokforfatter, sosionom