Waisenhuset i Trondheim er landets eldste barnevernsinstitusjon, opprettet 1635. Dagens bygning er fra 1772.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Christiania Opfostringshus, i bruk som vaisenhus 1779-1918.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Barnevern, det arbeid som gjøres fra samfunnets side for å hjelpe vanskeligstilte barn, i form av råd, veiledning og hjelpetiltak fra barnevernstjeneste, og omsorgsovertakelse mv.

Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 har som formål «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» og «å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår».

Med «barn» menes aldersgruppen 0-18 år, men barnevernets tiltak kan opprettholdes til fylte 23 år dersom den unge samtykker.

Hjelpetiltak: Barnevernet har hjemmel for en rekke hjelpetiltak som settes inn til støtte for barn og foreldre i hjemmet, som praktisk og økonomisk hjelp og støtte, oppnevning av støttekontakter, plass i barnehage, stimulering til opplæring og aktiviteter, og støtte til unge ved etablering utenfor hjemmet.

54 620 barn og unge fikk tiltak fra barnevernet i løpet av 2016, et tall som er omtrent det samme som de foregående årene. 60 prosent av disse mottok hjelpetiltak i hjemmet.

Omsorgsovertakelse: For å sikre barn mot overgrep og omsorgssvikt kan det være nødvendig å overta omsorgen for barnet. De fleste omsorgsovertakelsene skjer med foreldrenes samtykke, men barnevernet har hjemmel til om nødvendig å fatte tvangsvedtak. Vedtak om omsorgsovertakelse fattes av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Antallet nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse i løpet av året har etter 2012 gått noe ned. I 2015 var antallet omsorgsovertakelser 1 545 (siste tilgjengelige tall per 2018). Barnevernet overtar omsorgen for flest yngre barn, og disse blir værende i barnevernets omsorg i flere år. Dette gjør at det er færre barn som går ut av barnevernets omsorg enn antall nye barn barnevernet overtar omsorgen for.

Plasseringene skjer i institusjoner eller i fosterhjem. Unge med alvorlige atferdsvansker kan plasseres i behandlingsinstitusjon med samtykke eller tvang. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har siden 2004 hatt ansvar for etablering og drift av statlige institusjoner.

Ettervern: 6 850 unge mellom 18 og 22 år fikk ettervern fra barnevernet i 2014. Dette er som i 2013, og dermed er det ikke lenger en vekst i denne aldersgruppa slik det har vært tidligere.

Loven krever at hver kommune har minst én person med ansvar for barnevernet.

Når en sak meldes til barnevernet skal meldingen snarest, og senest innen en uke gjennomgås for vurdering om en undersøkelse skal iverksettes jamfør barnevernloven §4-2. Finner barneverntjenesten at meldingens innhold ikke gir grunnlag for videre undersøkelse etter barnevernloven §4-3, skal meldingen henlegges. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunn til tiltak, skal det snarest foretas en nærmere undersøkelse av meldingens innhold. Undersøkelsen skal foretas snarest, og senest innen tre måneder.

Vedtak om omsorgsovertakelse med videre som tidligere ble fattet av kommunale nemnder, er flyttet til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemndene ledes av en nemndsleder (jurist med dommerkompetanse) og har et fagkyndig og et alminnelig medlem.

Kommunene fremmer saker for fylkesnemndene og har ansvar for å gjennomføre vedtakene. Strenge saksbehandlingsregler skal fremme rettssikkerheten.

Partene har fri rettshjelp, og fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for retten. I 1992-loven er det videre innført saksbehandlingsfrister.

Tvangssaker utgjør en liten andel av barnevernets virksomhet. Norge har relativt få barn plassert utenfor hjemmet sammenlignet med for eksempel Danmark og Sverige. Økningen av barnevernets innsats har særlig vært innrettet til fordel for barn som bor hjemme.

Ansvaret for barnevernet har siden 1990 sortert under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Flere lover vedrørende barn ble da samlet der; målsetningen er å se barns oppvekstkår og familiepolitikken i en bredere sammenheng.

Det er generelt økt respekt for barns og unges rettigheter og større forståelse for at gode utviklingsmuligheter for barn er viktig for samfunnet.

Økt politisk fokus har ført til betydelig styrking av barnevernet i Norge. I denne sammenheng er det også viktig at FNs barnekonvensjon med tilleggsprotokoller siden 2003 inngår som en del av menneskerettsloven.

Før 1814 fantes det lite offentlig barnevern: fattigloven, noen enkle bestemmelser om skoleundervisning, et par barnehjem. I løpet av de neste tiår ble det etablert døveskole, barneasyler og skolehjem.

Det første norske barnehjem, Waisenhuset for foreldreløse gutter, ble opprettet i Trondheim 1637, og barnehjem har således en lang tradisjon også her i landet.

Den første norske barnevernloven kom i 1896 og gjaldt barn med atferdsproblemer. I barnevernloven av 1953 ble ansvaret utvidet til barn som levde under forhold som kunne skade deres utvikling, og et generelt ansvar for barns oppvekstkår, og disse prinsipper er videreført i den gjeldende lov om barnevernstjenester av 1992.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.