Rusomsorg i kommunene er omsorgs, behandlings- og rehabiliteringstjenester til personer som har rusmiddelproblemer eller som er i ferd med å utvikle rusmiddelavhengighet. Mange har psykiske- og fysiske problemer og problemer av sosial og økonomiske art.

Kommunene pålegges ansvar for tjenester gjennom helse- og omsorgstjenesteloven og lov om sosiale tjenester. Personer med avhengighetsproblemer har dessuten rett til helsehjelp på lik linje med andre pasienter i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.

Eksempler på rusomsorgstiltak er legemiddelassistert behandling, rus- og avhengighetspoliklinikker, utekontakten, feltpleien, rusinstitusjoner og rusboliger, pårørendesenter, aktivitetssenter og friskliv og mestring (Frisklivssentral). Mange psykiatriske behandlingssteder behandler også personer med avhengighetsproblemer.

Videre tilbys rusmiddelavhengige boligsosialt arbeid (tiltak som skal motvirke bostedsløshet) og ulike tiltak som er rettet mot fritidsaktiviteter og arbeid. Kommunen forvalter også ansvarlig alkoholhåndtering (AAH), for å forebygge skjenking til mindreårige, overskjenking og vold, og regulerer skjenketidene for serveringssteder.

Målgruppe

Målgruppen for kommunenes rusomsorg er personer med rusmiddelproblemer eller de som er i ferd med å utvikle rusmiddelavhengighet. I denne gruppen omfavnes også pårørende, de som ruser seg i perioder, eller de med langvarig rusmiddelbruk, og de som har omfattende sosiale og helsemessige vansker som krever innsats fra et bredt sammensatt tverrfaglig team.

Organisering

Det er stor variasjon mellom kommuner for organisering av rusarbeid. Noen kommuner legger ut rusomsorgstjenester til ulike etater som NAV, psykisk helsetjenester, en egen enhet for dette formålet, eller særskilte aktiviseringstjenester og oppsøkende tjenester. Dette kan bero på variasjoner i rusmiddelproblemer og brukergruppers mestrings- og funksjonsnivå.

Frivillig sektor

Mange ideelle og frivillige organisasjoner og private stiftelser får statlig/lokale tilskudd for å bidra til rusomsorg i kommuner. Det kan dreie seg om institusjonsopphold, nærmiljøtiltak som varmestue, overnatting, møtesteder med matservering, og kvalifiserings- og nettverksarbeid. Andre tiltak som styrker brukermedvirkning innen rusfeltet får også støtte til selvhjelps- og interessegrupper. Tilbudene gjelder all oppfølging av brukere og pårørende før, under og etter endt rusbehandling, annen behandling eller etter soning.

Rusomsorgstjenester

Utekontakten

Utekontakten arbeider med oppsøkende og forebyggende arbeid for både ungdom og eller voksne. De oppsøker og møter utsatte personer i arenaene hvor de befinner seg, for å bidra til å forebygge og hjelpe personer i tidlig fase.

Aktivitetssentre

Aktivitetssenter tilbyr sosiale aktiviteter, kurs eller gruppemøter, kreative verksted, arbeidsrettet tiltak, og opplæring og støtte for mestring i hverdag. Sentrene drives av kommunen selv eller av frivillige aktører.

Feltpleien

Feltpleie er et gratis, ubyråkratisk og fleksibel lavterskel og gatenært poliklinisk helsetilbud for rusmiddelavhengige. Brukere kan møte opp uten timeavtale, være anonym, enten edru eller påvirket, og kan få helsehjelp, samtale, råd og veiledning, og blant annet få rene sprøyter for å forebygge smitte. Formålet med tilbudet er å redusere overdoser og overdosedødsfall, forbedre livskvalitet og helsetilstand hos brukere, og å kanalisere rusmiddelavhengige til etablerte hjelpeinstanser.

Behandlingsinstitusjoner

Institusjoner som behandler rus- og avhengighets problemer tilbyr avgiftning og utredning, langtidsbehandling, familiebehandling for gravide, dagbehandling og eller døgnbehandling. Kommune kan enten drive en slik institusjon selv, eller kjøpe en plass for brukere i institusjoner. Helseforetakene inngår ofte avtaler med private rusinstitusjoner, for sikre tilbud til personer med avhengighetsproblemer. Oftest er det ideelle organisasjoner som Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Tyrili, Sigma eller Fossumkollektivet som driver behandlingsstedene. Det finnes også en rekke institusjoner og tiltak som drives utenfor det etablerte behandlingsapparatet. Et eksempel på dette er Stiftelsen Evangliesenteret.

TSB og pakkeforløp

Såkalt tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) av ruslidelser og pakkeforløp gir føringer for hvordan den enkelte bruker skal følges opp. Brukere får en individuell tilpasset behandling, og pakkeforløpet sikrer samhandling mellom bruker, fastlege, spesialisthelsetjenesten, kommunale velferdstjenester, pårørende og andre aktuelle aktører. Formålet er å sikre et helhetlig samordnet og tilgjengelig tilbud uten å vente for lenge.

Pårørendesenter

Pårørendesenter veileder og gir støtte til pårørende til en med rusmiddelavhengighet. Disse sentrene kan tilby informasjon, undervisning, samtaler og pårørende samarbeid. Sentrene drives av frivillige organisasjoner eller det offentlige.

Utfordringer

Avhengighetsproblemer er ofte sammensatte problemer. Rusproblemer kan sjelden sees som isolert fra andre problemer. Hjelpeapparatet og omsorgstiltak i kommunene har derfor behov for å arbeide tverrfaglig. En mer kulturelt sammensatt befolkning gir også nye utfordringer, og det samme gjør økt mobilitet. Mange med rusproblemer flytter inn til urbane sentra, og dette belaster hjelpeapparatet i enkelte kommuner utover den kapasiteten de har hatt.

Eldre med rusproblemer og demens utgjør en gruppe som gir spesielle utfordringer, og som ofte er i behov for livslange omsorgstiltak.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Biong, S. og Ytrehus, S. (2018). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Cappelen Damm.
  • Kraft, P. (2016). Rusmiddelavhengighet. Oslo: Universitetsforlaget
  • Overå, S. og Weihe, H-J. W.(2016). Spilleavhengighet. Stavanger: Hertervig Akademisk
  • Simms, T. (2016). Rusmiddelavhengighet. Bergen: Fagbokforlaget
  • Weihe, H-J. W (2019). Doping. Oslo: Cappelen Akademisk
  • Weihe, H-J. W (2004). Rus, nytelse, lidelse. Oslo: Abstrakt forlag

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg