Agnater, slektninger som i mannslinje har felles stamfar, mens kognater er slektninger som gjennom ett eller flere kvinneledd nedstammer fra samme person. I antropologi er kognater blitt brukt som angivelse for bilateralt slektskap, altså der slektskap regnes gjennom både mors- og farslinjen; se kognater. Den eldste romerrett kjente bare agnatenes arverett. Senere ble forskjellen mellom agnater og kognater uten betydning. Med agnatisk suksesjon menes at den som skal etterfølge (suksedere) en annen i en rettighet, må være beslektet med denne i mannslinje. Ved agnatisk-kognatisk suksesjon går en mannlig arving foran en kvinnelig, og en agnat er fortrinnsberettiget fremfor en kognatisk slektning, men den avskjærer verken kvinner eller mannlige kognater fra å oppnå rettighetene. Agnatisk suksesjon spiller etter norsk rett ingen rolle når det gjelder arveretten. Heller ikke i odels- eller åsetesretten skilles det lenger mellom mannlige og kvinnelige rettighetshavere.

Tidligere var tronfølgen agnatisk i de fleste land, i Norge frem til 1990. Se arvefølge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.