Agnater, slektninger som i mannslinje har felles stamfar, mens kognater er slektninger som gjennom ett eller flere kvinneledd nedstammer fra samme person. I antropologi er kognater blitt brukt som angivelse for bilateralt slektskap, altså der slektskap regnes gjennom både mors- og farslinjen; se kognater. Den eldste romerrett kjente bare agnatenes arverett. Senere ble forskjellen mellom agnater og kognater uten betydning. Med agnatisk suksesjon menes at den som skal etterfølge (suksedere) en annen i en rettighet, må være beslektet med denne i mannslinje. Ved agnatisk-kognatisk suksesjon går en mannlig arving foran en kvinnelig, og en agnat er fortrinnsberettiget fremfor en kognatisk slektning, men den avskjærer verken kvinner eller mannlige kognater fra å oppnå rettighetene. Agnatisk suksesjon spiller etter norsk rett ingen rolle når det gjelder arveretten. Heller ikke i odels- eller åsetesretten skilles det lenger mellom mannlige og kvinnelige rettighetshavere.

Tidligere var tronfølgen agnatisk i de fleste land, i Norge frem til 1990. Se arvefølge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.