Fasettøye er navnet på de to store øynene til de fleste insektene og mange krepsdyr. Disse øynene er ikke som hos mennesker og andre pattedyr, men er sammensatte øyne. Hvert fasettøye er sammensatt av mange små, mindre deløyne. Det kan være flere tusen slike små deløyne i ett fasettøye. Hvert deløye bidrar med en liten bit av det totale bildet dyret ser, omtrent som piksler i et digitalt bilde.
Kvitbladtistelflue Cheilosia albipila har fasettøyne som møtes øverst på hodet.
Fasettøyne er visuelle organer som hjelper insektene og krepsdyrene å se. Siden fasettøynene er store, har dyrene god oversikt over sine omgivelser. Insektene som har de største fasettøynene har en synsvinkel på 360 grader.
Dyr med fasettøyne ser ikke detaljer i et bilde like godt som bevegelser. Ettersom en bevegelig gjenstand oppfattes etter tur av hvert deløye, vil fasettøyet være i stand til å registrere selv de minste bevegelser. Det er derfor det er vanskelig å overrumple fluer – de ser som regel at hånda di er på vei.
De fleste fasettøyne er tilpasset å se også i svakt lys. Det avskjermede pigmentet kan vandre, og da vil en større del av hvert deløye eksponeres, slik at også skrå lysstråler utnyttes og når inn til de lysømfintlige cellene. Dermed kommer hvert deløye til å oppfatte et større utsnitt av synsfeltet, men på en slik måte at tilstøtende utsnitt overlapper. Overlappingsbilder blir ikke skarpe, men setter dyret i stand til å se i svakt lys.
Fasettøye. Den buede overflaten er satt sammen av mer eller mindre regelmessige sekskanter, fasetter. Utsnittet inn mot midten av det sammensatte øyet viser at hver fasett er den ytterste delen av et smalt, pyramideformet til kjegleformet enkeltøye.
Fasettøynene er store, i motsetning til punktøyne, men består av mange små mindre enheter, deløyne.
Lengdesnitt gjennom et deløye. Til venstre øverst et snitt gjennom linsen, lenger ned et snitt gjennom krystallkjeglen. Den består av fire celler, hver med sin kjerne. Nederst et snitt gjennom de sju pigmenterte synsceller og den optiske stav.
Deløynene heter på fagspråk ommatidium. Hvert deløye er formet som en liten tube, tynnere i bunnen enn på toppen, og har en linse som lyset går igjennom. Lyset fanges deretter opp av fotoreseptorer som er lysfølsomme celler. Deløyet har seks kanter (heksagon) og overflaten til fasettøyet ser derfor ut som et nett.
Selv om det forekommer en rekke varianter av fasettøyet, kan det funksjonelle deløyet tilbakeføres til en felles grunnform: Ytterst er et gjennomsiktig, linseformet område av kutikulaen, produsert av to epidermisceller. Innenfor epidermis er det et kjegleformet glasslegeme (krystallinsk kjegle) dannet av fire celler.
Deretter følger sju synsceller, som hver sender en nervefiber gjennom den perforerte, basale membranen til hjernen. Synscellene danner sammen en sentral optisk stav, rhabdom. Den er oppbygd av mange fine, jevntykke utskott fra synscellene.
Ytterst er hvert deløye begrenset av et lag pigmentceller som avskjermer det fra naboene.
Voksne insekter har to fasettøyne; ett på hver side av hodet, og hos en del arter møtes de to fasettøynene på toppen av hodet som hos noen øyenstikkere og fluer.
Eksempler på fasettøyne hos insekter:
Krepsdyr kan ha fasettøyne både som voksne og i larvestadiet. De fleste har to øyne slik som insekter, men noen har fire.
Hos mange krepsdyr sitter øynene på stilker slik som hos dypvannsreke. Det fins svært stor variasjon blant krepsdyr når det gjelder utforming og plassering av fasettøyne. De mest komplekse fasettøynene finner vi blant krepsdyrene.
Eksempler på fasettøyne hos krepsdyr:
Variasjonen av fasettøyne blant insekter og krepsdyr er så stor at det er vanskelig å si noe generelt om utviklingen av alle sammen, men det vi vet er at de første fasettøynene i evolusjonshistorien er funnet på fossiler av trilobitter.
En utdødd kjempestor reke som kunne bli én meter lang hadde også fasettøyne. Denne reka var et rovdyr og har antagelig hatt noen av de største fasettøynene i historien.
.png){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.