Fasettøye, sammensatt øye oppbygd av opptil mange tusen funksjonelle enheter, hver med sitt lysoppfattende og lysforsterkende apparat og sine lysømfintlige celler. Fasettøyet er karakteristisk for mange krepsdyr og de fleste fullt utviklede insekter. Hos insekter er fasettøyets ytre, hvelvede overflate oftest oppdelt i klare, sekskantede fasetter, som samlet fremtrer liksom et nett («nettøye»). I tilfeller med færre og mindre tettpakkede deløyne er fasettene sirkulære i tverrsnitt.

Selv om det forekommer en rekke modifikasjoner av fasettøyet, kan det funksjonelle deløye, ommatidium, tilbakeføres til en felles grunnform: Ytterst er et gjennomsiktig, linseformet område av kutikulaen, produsert av to epidermisceller. Innenfor epidermis er det et kjegleformet glasslegeme (krystallinsk kjegle) dannet av fire celler. Deretter følger 7 synsceller, som hver sender en nervefiber gjennom den perforerte, basale membranen til hjernen. Synscellene danner sammen en sentral optisk stav, rhabdom. Den er oppbygd av mange fine, jevntykke utskott fra synscellene. Ytterst er hvert ommatidium begrenset av et lag pigmentceller som avskjermer det fra naboene.

I vanlig dagslys vil bare en smal bunt av parallelle lysstråler nå inn til de lysømfintlige cellene i hvert deløye. Man forestiller seg at bildet på netthinnen utgjør en mosaikk, sammensatt av like mange lyspunkter som det er deløyne. Fasettøyet, som fungerer som en fysiologisk enhet, gir trolig et bilde som ligner avtrykket fra en klisjé med grovt raster. Dyr med fasettøyne synes ikke å reagere like sterkt på detaljer i et bilde som på bevegelser. Ettersom en bevegelig gjenstand oppfattes suksessivt av hvert ommatidium, vil fasettøyet være i stand til å registrere selv de minste bevegelser.

Forsøk tyder på at iallfall noen insekter har et utmerket billedsyn. De fleste fasettøyne er tilpasset til å se med også i svakt lys. Det avskjermede pigmentet kan vandre, hvorved en større del av hvert ommatidium vil eksponeres, slik at også skrå lysstråler utnyttes og når inn til de lysømfintlige cellene. Dermed kommer hvert deløye til å oppfatte et større utsnitt av synsfeltet, men slik at tilstøtende utsnitt overlapper. Overlappingsbilder blir ikke skarpe, men setter dyret i stand til å se i svakt lys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.