fasettøye

I vanlig dagslys vil bare en smal bunt av parallelle lysstråler nå inn til de lysømfintlige cellene i hvert deløye. Man forestiller seg at bildet på netthinnen utgjør en mosaikk, sammensatt av like mange lyspunkter som det er deløyne.

Dyr med fasettøyne ser ikke ut til å reagere like sterkt på detaljer i et bilde som på bevegelser. Ettersom en bevegelig gjenstand oppfattes etter tur av hvert deløye (ommatidium), vil fasettøyet være i stand til å registrere selv de minste bevegelser.

Forsøk tyder på at iallfall noen insekter har et utmerket bildesyn. De fleste fasettøyne er tilpasset til å se med også i svakt lys. Det avskjermede pigmentet kan vandre, og da vil en større del av hvert ommatidium eksponeres, slik at også skrå lysstråler utnyttes og når inn til de lysømfintlige cellene. Dermed kommer hvert deløye til å oppfatte et større utsnitt av synsfeltet, men på en slik måte at tilstøtende utsnitt overlapper. Overlappingsbilder blir ikke skarpe, men setter dyret i stand til å se i svakt lys.

Selv om det forekommer en rekke varianter av fasettøyet, kan det funksjonelle deløyet, ommatidium, tilbakeføres til en felles grunnform:

Ytterst er et gjennomsiktig, linseformet område av kutikulaen, produsert av to epidermisceller. Innenfor epidermis er det et kjegleformet glasslegeme (krystallinsk kjegle) dannet av fire celler.

Deretter følger 7 synsceller, som hver sender en nervefiber gjennom den perforerte, basale membranen til hjernen. Synscellene danner sammen en sentral optisk stav, rhabdom. Den er oppbygd av mange fine, jevntykke utskott fra synscellene.

Ytterst er hvert ommatidium begrenset av et lag pigmentceller som avskjermer det fra naboene.

• sanseorganer hos dyr
• øye