pulsar

Røntgenbilde av pulsaren som befinner seg i sentrum av Krabbetåken fotografert med Chandra X-Ray Observatory. Stjernen er den hvite prikken i sentrum av bildet. Den ene jetstrålen kan ses å sendes ut fra dette punktet.
Pulsar av . Falt i det fri (Public domain)
Illustrasjon av en pulsar. Energiske stråler (lilla) sendes ut fra pulsarens magnetiske poler. De blå linjene representerer magnetfeltet rundt pulsaren.
Pulsar av . Falt i det fri (Public domain)

Pulsar (av puls) er en raskt roterende nøytronstjerne som tilsynelatende sender ut stråling i meget korte pulser.

Faktaboks

Uttale
pulsˈar

Karakteristikk

Strålingsmekanismen til pulsarer er ikke kjent i detalj, men man tenker seg at pulsaren sender ut stråling kontinuerlig i to strålebunter fra dens magnetiske poler. Pulsarer har et sterkt magnetfelt på rundt 108 tesla. En pulsar med ekstra sterkt magnetfelt kalles en magnetar.

Fordi den magnetiske polaksen danner en vinkel med pulsarens rotasjonsaksen, vil strålebuntene feie rundt himmelen med samme periode som stjernens rotasjon. Dersom Jorden tilfeldigvis ligger slik til at en strålebunt feier over den, vil stråling kunne observeres i et kort øyeblikk hver gang strålebunten feier over oss, analogt med blink fra et fyrtårn.

Pulsperioden er altså lik stjernens rotasjonsperiode. Perioden til pulsene er meget konstant og ligger (oftest) i området 0,03–3 sekunder. Bare nøytronstjerner kan ha så rask rotasjon. Man har også observert at perioden vanligvis øker litt med tiden. Dette skulle man vente fordi rotasjonen etter hvert vil kunne bremses noe ned.

Intensiteten til de enkelte pulsene kan variere sterkt. Lyspulsene består som regel av radiostråling. I et par tilfeller har man også kunnet påvise pulser i det optiske bølgelengdeområdet. Noen pulsarer kan en sjelden gang ha kraftige utbrudd av gammastråling.

Observasjoner

Den første pulsaren ble oppdaget ved Cambridge universitets radioobservatorium i 1967 av Jocelyn Bell Burnell. Nå kjenner man til over 2000 pulsarer. Det er antatt å eksistere rundt 100 000 pulsarer i Melkeveigalaksen.

Den raskeste pulsarene roterer 642 ganger i sekundet rundt sin egen akse.

En av de mest kjente pulsarene ligger i sentrum av Krabbetåken, som er restene av en supernovaeksplosjon. Strålingen er ikke termisk stråling som fra vanlige stjerner, men synkrotronstråling, og strålingen er derfor alltid polarisert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg