Pulsar, (av puls), nøytronstjerne som tilsynelatende sender ut radiostråling i meget korte pulser. Perioden er meget konstant og ligger (oftest) i området 3–0,03 sekunder. Intensiteten av de enkelte pulsene kan variere sterkt. I et par tilfeller har man også kunnet påvise pulser i det optiske området. Strålingsmekanismen er ikke kjent i detalj, men man tenker seg at stjernen sender ut stråling kontinuerlig i to strålebunter fra de magnetiske polene. Fordi den magnetiske polaksen danner en vinkel med rotasjonsaksen, vil strålebuntene feie rundt himmelen med samme periode som stjernens rotasjon. Hvis Jorden tilfeldigvis ligger slik til at en strålebunt feier over den, vil stråling kunne observeres i et kort øyeblikk hver gang strålebunten feier over oss (sammenlign blink fra fyrtårn). Pulsperioden er altså lik stjernens rotasjonsperiode. Bare nøytronstjerner kan ha så rask rotasjon. Man har også observert at perioden vanligvis øker litt med tiden. Dette skulle man vente fordi rotasjonen etter hvert vil kunne bremses noe ned; noen pulsarer kan en sjelden gang ha kraftige utbrudd av gammastråling.

Den første pulsar ble oppdaget ved Cambridge universitets radioobservatorium i 1967; nå kjenner man til over 1000 pulsarer. Den raskeste roterer 642 ganger i sekundet rundt sin egen akse.

En av de mest kjente pulsarer ligger i sentrum av Krabbetåken, som er restene av en supernovaeksplosjon. Strålingen er ikke termisk stråling som fra vanlige stjerner, men synkrotronstråling, og er derfor alltid polarisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.