Krabbetåken

Krabbetåken

/NASA, ESA, J. Hester, A. Loll (ASU);. NASA ikke-kommersiell

Krabbetåken er gass- og støvrester fra en supernovaeksplosjon som skjedde i år 1054, og som ble observert av datidens kinesiske astronomer. Krabbetåken ligger omtrent 6500 lysår borte, i stjernebildet Tyren.

Supernovaen var et resultat av at en stjerne på over 8 solmasser eksploderte. Nesten all masse i stjernen ble sendt utover, og den dannet en gass som fremdeles i dag beveger seg uhyre raskt utover. I sentrum kollapset den innerste delen av stjernen og dannet en roterende nøytronstjerne med litt over en solmasse. Der observerer vi nå en pulsar (NP 0532, identifisert i 1967), som er en nøytronstjerne med like mye masse som sola presset sammen til et område på størrelse med en liten by. 

Pulsaren har en periode på 0,0331 sekund, og roterer altså rundt seg selv 30 ganger i sekundet. Dette er Krabbetåkens energikilde. Pulsaren sender ut høyenergetiske elektroner, som ved vekselvirkning med et intenst magnetfelt sender ut synkrotronstråling i hele spekteret. Den ultrafiolette komponenten av denne strålingen ioniserer gassen i filamentene og får atomene til å lyse.

Krabbetåken har en utstrekning på omtrent 10 lysår. I området nærmest pulsaren strømmer sirkulære ringer av lysende gass utover med en hastighet på hele 150 000 km i sekundet – halvparten av lyshastigheten. Bilder fra Hubble-teleskopet har vist at det kommer to jetstrømmer ut fra posisjonen til pulsaren. Dette er ladede partikler, hovedsakelig elektroner, som strømmer langs pulsarens rotasjonsakse fra områdene over polene.

Krabbetåken fikk sitt navn av W. C. Rosse i 1848.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.