Krabbetåken er rester etter en supernovaeksplosjon. Bildet viser det sentrale området satt sammen av et optisk fotografi tatt med Hubble-romteleskopet (rødt) og et røntgenfotografi tatt med Chandra-teleskopet (blått).

Anon. begrenset

Krabbetåken, en turbulent ekspanderende masse av gass og støv med snodde lysende filamenter, oppstod fra en supernovaeksplosjon som ble observert i Kina 1054. Eksplosjonen skjedde da en massiv stjerne på over 8 solmasser eksploderte. Nesten all masse i stjernen ble sendt utover, og den dannet en gass som fortsatt beveger seg uhyre raskt utover. I sentrum kollapset den innerste delen av stjernen og dannet en roterende nøytronstjerne med litt over en solmasse. Der observerer vi nå en pulsar (NP 0532, identifisert i 1967). Pulsaren, som har en periode på 0,0331 sekund, er Krabbetåkens energikilde. Den emitterer høyenergetiske elektroner, som ved vekselvirkning med et intenst magnetfelt sender ut synkrotronstråling i hele spekteret. Den ultrafiolette komponenten av denne strålingen ioniserer gassen i filamentene og får atomene til å lyse.

I 1996 ble det tatt en serie bilder av Krabbetåken med Hubble-teleskopet. Disse gav astronomene et glimt av bevegelsene til tåken som omgir pulsaren. Tåken har en utstrekning på omtrent 6 lysår. I området nærmest pulsaren strømmer sirkulære ringer av lysende gass utover med en hastighet på hele 150 000 km i sekundet – halvparten av lyshastigheten. Bildene viste også at det kommer to jetstrømmer ut fra posisjonen til pulsaren. Dette er ladede partikler, hovedsakelig elektroner, som strømmer langs pulsarens rotasjonsakse fra områdene over polene.

Krabbetåken ligger ca. 6500 lysår borte, i stjernebildet Tyren. Den fikk sitt navn av W. C. Rosse i 1848.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.