Gammaglimt, intense blink som ved hjelp av elektronisk måleutstyr observeres på himmelen. Glimtene, som har kilder som er over 10 milliarder lysår fra Jorden, opptrer i gamma-området av spektret, der fotonene har energi mellom 19 keV og 1 MeV. Varigheten er fra ca. et hundredels sekund til en time. Kildene er trolig de kraftigeste eksplosjonene i Universet. Man mener at strålingen kommer fra sjokkbølger dannet når enormt energirike skall med fotoner, ultrarelativistiske elektron-positron-par og baryoner, kolliderer med hverandre eller med materie utenfor eksploderende stjerner.

Gammaglimtene fra verdensrommert kan grovt innedeles i to klasser: type I med varighet under 2 sekunder (midlere varighet 0,3 s) og harde spektra; type II med varighet over 2 sekunder (midlere varighet 20 s) og mykere spektra.

De første gammaglimtene ble registrert av en Vela-satellitt i 1967. Men observasjonene var sporadiske, og man kunne ikke bestemme kildenes posisjon og natur. I 1991 kunne man ta i bruk satellitten Compton Gamma Ray Observatory, og det ble dermed mulig å foreta bedre observasjoner av gammaglimtene. Det første gammaglimtet man lyktes å finne den optiske kilden til ble registrert i 1997. Man kan nå registrere ca. ett gammaglimt per dag, og disse foredeler seg jevnt på himmelen.

I 2002 oppdaget man ved hjelp av teleskoper i Chile og Arizona i USA en superhop i stjernebildet Svanen. Hopen betegnes Cygnus 0B2 og består av 10 000 eksplosive stjerner, hvorav 120 som hører til de tyngste og mest ekstreme i verdensrommet. De anslås å kunne eksplodere om 100 000 – 1 mill. år og gi gammaglimt-stråler. Sannsynligheten for at en av disse strålene treffer Jorden, er forsvinnende liten, men dersom det skulle skje, ville det få ødeleggende virkning for livet på Jorden.

Gammaglimt oppstår også når det lyner under tordenvær i jordas atmosfære. Fotonene i disse gammaglimtene har like stor energi som i gammaglimtene fra universet, men antallet fotoner i hvert gammaglimt er langt mindre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.