Store Magellanske sky fotografert av Spitzer-romteleskopet i infrarødt.

NASA/JPL-Caltech/M. Meixner (STScI) & the SAGE Legacy Team. fri

Magellanske skyer, de to nærmeste galakser, synlig med det bare øye nær den sørlige himmelpol. Allerede kjent av araberne på 900-tallet, og på 1400-tallet av portugisiske sjøfolk, som kalte dem Kappskyene; først nærmere beskrevet under Magalhães' ekspedisjon 1521. I 1912–14 ble det påvist at skyene ligger utenfor vårt melkeveisystem; avstanden til Den store sky (i stjernebildet Dorado) er ca. 46 000 parsec (ca. 150 000 lysår), til Den lille sky (i Tucana) ca. 54 000 parsec (ca. 175 000 lysår). Vinkelavstanden mellom dem på himmelen er ca. 20°. Diameterene er henholdsvis 10 og 4 tusen parsec (33 og 12 tusen lysår), massene er anslått til 6 og 1,5 milliarder solmasser. Magellanske skyer oppfattes som satellitter til Melkeveisystemet; de klassifiseres som irregulære galakser.

H. Leavitts undersøkelser av variable stjerner i Den lille sky førte i 1912 til oppdagelsen av periode-lysstyrke relasjonen for cepheider. 24. feb. 1987 ble en supernova for første gang siden Keplers nova i 1604 observert med det bare øye fra Jorden. Den lyste opp nær Tarantulatåken i Den store sky og nådde størrelsesklasse 2,4.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.