Nøytronstjerne, ett av sluttstadiene i en stjernes liv. Teoretisk ble nøytronstjerner forutsagt og beregnet i 1930-årene, men første gang observert 1967 (se pulsarer). Nøytronstjerner blir dannet ved at en stjerne gjennomgår en kollaps som først stopper når radien er blitt ca. 10 km (se supernova). En stor del av stjernen består da av tett sammenpakkede nøytroner. Tettheten til stjernen kan bli opptil tusen billioner ganger vannets. Nøytronstjerner er et resultat av en superkjempe som har blitt om til en supernova. Da går massen til stjernen fra 6 ganger Solens masse, til mellom 1,4 - 3 ganger, og vi får en nøytronstjerne.

Nøytronstjerner kan emittere både gamma-, røntgen-, optisk og radiostråling. Temperaturen etter kollapsen/dannelsen er ca. hundre mill. °C, magnetfeltet og gravitasjonsfeltet kan være en billion ganger sterkere enn på Solen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.