sosial boligbygging i Norge 1850-1900

Arbeidsfolk klumpet seg sammen i byenes leiegårder og i forstedene i nærheten av fabrikkene. De manglet både vannforsyning og renovasjon. Tilstanden i arbeiderstrøkene i de større byene ble etter hvert uholdbar. De usunne forholdene førte til sykdom og koleraepidemier – epidemier som etter hvert også truet borgerskapet. De elendige boligforholdene i Christiania ble dokumentert i en større undersøkelse av professor i hygiene og bakteriologi Axel Holst (1860–1931). Hans anbefaling gikk blant annet ut på at hver voksen person skulle kunne disponere 15 kubikkmeter luft, som kan innebære et rom på 6 kvadratmeter med en takhøyde på 2,5 meter.

Borgerskapets svar ble enkeltstående filantropiske tiltak og selskaper som bygget boliger for arbeiderklassen, uten at dette rokket stort ved de elendige boligforholdene. Disse byggene hadde en høyere teknisk standard og lavere utnyttelse med bedre uterom enn den rene spekulative bebyggelsen, men befolkningstettheten var like høy. Det ble også her krevd en økonomisk avkastning, og husleiene kunne overstige vanlig «markedsleie». I følge Erling Annaniassen var det «hovedsakelig godt betalte fagarbeidere som ble 'filantropiske' leieboere».

Eksempler på kjente filantropiske boligprosjekter er:

• slottsarkitekt Franz Linstows forslag til typehus fra 1851
• Aktieselskapet af 1851 til Anskaffelse av Arbeiderboliger i Christiania med prosjektene Møllergata 11, nå revet, Toftes gate 25 og Ruseløkkveien 60 i Oslo
• Henrik Wergelands gate 35 i Bergen, bygget av Selskapet til oppførelse av Arbeiderboliger i Bergen AS
• Kalvskinnet arbeiderboliger, Sverresgate 8, i Trondheim bygget av Interesseselskabet Arbeiderboligen på Kalvskinnet

Bedriftseiere bygget arbeiderboliger for å sikre kvalifisert arbeidskraft, slik som Sagveien 8. Huset ble oppført av Halvor Schau for Nedre Vøien Spinderi i 1848.

I siste halvdel av 1800-tallet ble det også gjort forsøk på å etablere kooperative selvbyggerlag. En viktig inspirasjonskilde var den filantropiske skotske bedriftseieren Robert Owen, med New Lamark bomullsspinneriet i Skottland fra tidlig 1800-tallet som mønster. Christiania Arbeidersamfund reiste boligsaken og fremmet en resolusjon i 1865. «Her dukket tanken om kooperative byggelag opp for første gang i norsk historie», skrev Erling Annaniassen. Hovedtanken var at arbeiderne skulle eie sine egne småhus i form av hagebyer. Denne bebyggelses- og eieformen ble for dyr for den vanlige arbeider. Hageby eller leiekaserner ble et avgjørende boligpolitisk tema i tiden.

Tiden fram mot århundreskiftet var preget av høykonjunktur, omfattende boligbygging i Kristiania og aksjespekulasjoner. I 1899 gikk det hele over ende. Børsen raste, banker gikk konkurs, og «boligboblen» sprakk. Private utbyggere gikk konkurs eller forlot markedet. Boligbyggingen stoppet helt opp. «Kristianiakrakket» er blitt et begrep i den boligpolitiske debatten. Bedrifter og folk flyttet ut, og skatteinntektene sank. Det ble ikke noen ny fart på boligbyggingen før kommunen tok initiativ et tiår ut i det nye århundret.

• sosial boligbygging i Norge
• sosial boligbygging i Norge 1900–1940
• sosial boligbygging i Norge 1940–1945
• sosial boligbygging i Norge 1945–1980
• sosial boligbygging i Norge 1980–i vår tid

• Erling Annaniassen: Hvor Nr. 13 ikke er. Boligsamvirkets historie i Norge Bind 1 (1991). Gyldendal Norsk Forlag.
• Erling Annaniassen: Nå bygger vi den nye tid. Boligsamvirkets historie i Norge Bind 2 (1996). Exil Forlag.
• Erling Annaniassen: Tidene skifter. Boligsamvirkets historie i Norge Bind 3 (1996). Exil Forlag.
• Tore Brantenberg (1996): Sosial boligbygging i Norge 1740 – 1990. Ad Notam Gyldendal og Husbanken.
• Jon Guttu (2003): Den gode boligen, Fagfolks oppfatning av boligkvalitet gjennom 50 år. Arkitekthøgskolen i Oslo.
• Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe: Hva er en god bolig? (2018). Universitetsforlaget
• Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe: Hva koster en god bolig? (2021). Fagbokforlaget
• Sørvoll Jardar: Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA. Rapport 16/11 (2011).
• Sørvoll Jardar: Husbanken og boligpolitikken 1996-2021. (2021). Cappelen Damm Akademisk