rødflekksalamander

Voksne dyr har en totallengde på 7-13 centimeter. Unge, ikke kjønnsmodne individer som lever på land, det såkalte eft-stadiet måler 3,5-4,5 centimeter. De voksne har matt olivengrønn rygg med røde flekker innrammet av svart. Undersiden er blekgul med svarte flekker. I paringstiden utvikler hannen forstørrede bakbein, svarte hornlignende utvekster på innsiden av lårene, utvidete tåspisser, en forstørret halekam og en oppsvulmet kloakkåpning. Eften er sterkt oransjerød med mørkkantede flekker i to rekker på ryggen. Den røde advarselsfargen signaliserer at eften er giftig. Huden er relativt tørr i eft-stadiet.

Arten har et stort utbredelsesareal i det østlige Nord-Amerika. Den forekommer fra sørlige deler av Canada, gjennom Minnesota, Wisconsin, Iowa, Illinois, Kansas, Oklahoma og Texas til Mexicogolfen og bredden av Atlanterhavet, hovedsakelig i områder som i hvert fall tidligere var dekket av skog. Det er beskrevet fire underarter.

Rødflekksalamanderen har kanskje den mest variable livshistorie av alle nordamerikanske amfibier. Eggene legges i vann og utvikler seg til akvatiske larver. Disse metamorfoserer, utvikler lunger og går på land som ikke-kjønnsmodne ungdyr, det såkalte eft-stadiet. Betegnelsen eft er også opprinnelsen til salamandernes engelske navn: newt. Etter noen år på land vender eftene tilbake til vannet for å reprodusere, og de forvandles da til normale voksne salamandere. Deretter holder de seg hele tiden i vannet dersom dette ikke tørker ut. Ved tørke kan de voksne gå på land og oppholde seg i skogbunnen. Enkelte individer hopper over eft-stadiet og forvandles direkte fra larve til voksen, mens atter andre blir neotene, det vil si at de blir kjønnsmodne mens de ennå har larvekarakterer. I praksis vil det sistnevnte bety at de fremdeles har rester av ytre gjeller og gjellespalter, men de har ikke så mange larvekarakterer som neotene individer av moldvarpsalamandere. Det later til at miljøfaktorer og bestandstetthet er avgjørende for hvilken livshistoriestrategi som benyttes. Lengden av eft-stadiet på land kan være svært variabelt, fra 1 til 14 år, men som oftest 3-5 år.

De voksne lever i dammer, pytter, sumper, grøfter, kanaler og stilleflytende elver, både permanente vannforekomster og slike som kan tørke ut. De foretrekker solbelyste vannlegemer med mudderbunn og mye vegetasjon. Eften lever i skogbunnen i både løv- og barskog, gjerne i litt fuktige omgivelser.

Arten blir ikke regnet som truet. Til tross for store svingninger fra år til år er bestanden relativt stabil. Den er rask til å kolonisere beverdammer og nygravde gårdsdammer. Den kan også dukke opp i dammer med fisk, siden dens giftige hudsekreter beskytter den til en viss grad mot å bli spist. Enkelte steder har den dessuten økt som følge av skogplanting, for eksempel i det sørøstlige Michigan. Mulige trusler mot arten er ødeleggelse og endring av habitatet, klimaendring som kan gi mer tørke, sur nedbør, introduserte arter og overbeskatning for hobbydyrmarkedet. Rødflekksalamanderen er også sårbar for soppsykdommen Batrachochytrium dendrobatidis, kalt Bd, og Ranavirus.

De voksne overvintrer normalt i vann, men i dammer som tørker ut, forlater de vannet på sensommeren, tilbringer vinteren på land og vender tilbake til vannet igjen om våren. Mens de er på land, oppholder de seg under stokker og steiner, og de er mest aktive i regnvær. De beveger seg tregt på land, men de er gode svømmere og benytter halebevegelser til fremdrift i vannet. De voksne er mest aktive i mai-juni og om høsten. Ved tørke holder de seg skjult på skogbunnen. Eftene kan være aktive både om natten og om dagen, og temperaturen må være over tolv grader Celsius for at de skal være i aktivitet. Eftene kan bevege seg inntil 800 meter fra yngleplassen, og de benytter seg av jordens magnetfelt for å orientere seg i terrenget.

Rødflekksalamanderen har få fiender fordi den er giftig. Kjertler, som særlig finnes på ryggen, utskiller den sterke nervegiften tetrodotoxin. Det røde eft-stadiet er ti ganger mer giftig enn de voksne. Hvis eften føler seg truet, løfter den halen til siden slik at mye av den røde advarselfargen blir synlig. Andre salamandere den lever sammen med, drar nytte av å etterligne eftens farger. Rødsalamander Pseudotriton ruber, som selv er giftig er med og forsterker inntrykket av giftige røde dyr, (Müllersk mimikry). En art skogsalamander, Plethodon cinereus, som ikke er giftig, har en fargevariant som ligner på eften (Bates mimikry).

Alle stadier i livshistorien til rødflekksalamanderen er rovdyr som spiser stort sett alt de kan komme over av passende størrelse. Eften spiser små invertebrater fra skogbunnen, for eksempel insekter, spretthaler, midd og snegler. Fra slutten av august til september samler de seg under sopp for å spise soppmygg og andre insekter. Vannlevende voksne ernærer seg av insektlarver og tar mye mygglarver. De forsyner seg også av små fisk og fiskeegg. Om vinteren spiser de voksne lite mens de overvintrer i vann. Larvene spiser blant annet vannlopper, insektlarver, små snegler og muslingkreps. Større larver og voksne i vann kan dessuten forsyne seg grovt av andre amfibier og deres egg og larver. På den måten er de med og former samfunnet av amfibier. Voksne kan for eksempel spise egg av østtigersalamander Ambystoma tigrinum, mens larvene til denne vokser raskt og kan på sin side spise larver av rødflekksalamander. Salamanderarter som er dårlige konkurrenter tjener på at det finnes rødflekksalamander i dammen, fordi denne spiser noen av deres konkurrenter. Kannibalisme er heller ikke ukjent.

Kurtise og paring skjer på grunt vann. Hannen velger de største hunnene basert på synsinntrykk og duftstoffer. Han griper henne ovenfra og holder henne i et fast grep, amplexus. Hannens bakbein griper hunnen rundt halsen samtidig som han gnir henne med duftkjertler på siden av hodet. Kurtisen ender med at han avsetter en spermatofor på bunnen og hunnen tar den opp i sin kloakkåpning. Hunnen kan lagre spermier i kroppen inntil ti måneder. Eggleggingen skjer i mars-mai, lengst sør også tidligere på vinteren. Hunnen legger ett og ett egg av gangen på planter under vann, og hun folder vanligvis et blad rundt egget. Det kan ta flere uker før hunnen blir ferdig med å legge de 200-375 eggene, med en diameter på 1,5 millimeter. Eggene klekkes etter 20-35 dager. Nyklekte larver er 7-9 millimeter lange. Larvene holder seg mest nær bunnen på grunt vann. Lengden av larveperioden er variabel, men eften går som regel på land etter 2-5 måneder med en totallengde på 29-40 millimeter. Størrelsen ved metamorfosen er avhengig av vanntemperaturen. Vanligvis går de på land i august-september. Neotene individer er cirka 46-75 millimeter lange. Arten blir kjønnsmoden etter omkring tre år. De fleste yngler hvert år, men noen individer kan stå over enkelte sesonger. Maksimal levealder er oppgitt å være 9-15 år.

• haleamfibier
• ekte salamandere