En voksen hann av arten Rymosia guttata. Av . CC BY SA 3.0

soppmygg

En voksen hunn av arten Megophthalmidia crassicornis

Megophthalmidia crassicornis
Lisens: CC BY SA 3.0

En voksen hann av arten Rymosia guttata

Rymosia guttata
Lisens: CC BY SA 3.0

Soppmygg-larver beiter på soppen hulriske

Soppmygg-larver
Lisens: CC BY SA 3.0
En voksen hann av arten Exechia neorepanda

Artikkelstart

Soppmygg er en familie insekter i ordenen tovinger. Det er kjent omtrent 4800 arter fordelt på 232 slekter, hvorav 703 arter er registrert i Norge.

Faktaboks

Også kjent som
Mycetophilidae

Beskrivelse

Voksne individer er små til middels store og svarte til gulbrune i fargen mens beina som regel er lysere enn resten av kroppen. De er pukkelryggete med lange slanke bein og med klare eller mønstrede vinger som vanligvis holdes flatt langs kroppen i hvile.

Larvene er hvite med et tydelig mørkt hode.

Levevis

Hunnen legger eggene sine i sopp, eller på fuktige steder med råtnende planter eller død ved, og larvene utvikler seg i soppens fruktlegeme eller på mycel. Soppmygg er en viktig nedbryter og er sterkt tilknyttet relativt urørt gammelskog.

Noen av artene kan opptre som skadedyr i kulturer av sjampinjong.

I motsetning til stikkmygg (Culicidae) kan ikke soppmygg stikke eller suge blod. Voksne individer tar ofte til seg næring fra blomster, og er potensielt sett viktige pollinatorer av orkideer og blomster i sildrefamilien.

Systematikk

Tidligere omfattet familien det som i dag er delt inn i de seks familiene, sumpmygg (Bolitophilidae), hårvingemygg (Ditomyiidae), slimrørmygg (Diadocidiidae), spinnmygg (Keroplatidae), Lygistorrhinidae og soppmygg (Mycetophilidae). Navnet soppmygg blir derfor også brukt i generell forstand om arter i alle disse familiene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg