Muslingkreps, klasse av krepsdyr som finnes både i havet og i ferskvann. På verdensbasis omfatter de ca. 13 000 nålevende arter i havet og nærmere 2000 arter i ferskvann. Antall fossile arter er også stort. Det norske navnet henspiller på likheten med muslinger, slik at de kunne forveksles med dem.

Muslingkreps er meget små, vanligvis 0,2–3 mm lange. De har et toklappet, kalkholdig skall, som omslutter hele dyret og gir det utseende som en liten musling. Muslingkreps har sju par lemmer, hvorav to par antenner, ett par mandibler og to par maxiller. Det sjette par lemmer er krype- eller klamreføtter, og det sjuende er pusseredskaper, som mest brukes til å holde ren innsiden av skallene. Muslingkrepsen bruker antennene når de svømmer, og andre lemmer når de kryper eller holder seg fast. Noen bittesmå muslingkreps klamrer seg fast til hårene hos insekter i ferskvann, og fraktes med dem til nye omgivelser

Muslingkreps formerer seg kjønnet. Hannen har to peniser, og hunnen to genitalåpninger. Et merkelig trekk er at spermiene er lengre enn selve dyret. Eggene legges i vannet, og kan overvintre på bunnen.

De fleste muslingkreps har naupliuslarver med tre par lemmer, og med det typiske muslinglignende skallet, selv om det ennå er meget tynt i forhold til skallet hos de voksne.

I havet er muslingkreps utbredt fra polare områder til tropene og til de største havdyp. De fleste arter lever på grunt vann. Mange graver i slam på bunnen, men noen lever som plankton og spiser andre planktonorganismer, som alger og bakterier.

En kjempe blant muslingkreps er Gigantocypris, som blir opptil 30 mm lang, og hører til blant dyphavets plankton. Det gjør også mange av de mindre, men de fleste artene lever i ferskvann, mest som bunndyr.

I Norge er det kjent 62 arter av muslingkreps i ferskvann. De finnes ofte i store antall på bunnen og i vegetasjon. Noen arter lever av humus eller plankton, men det finnes også arter som er rovdyr. En alminnelig slekt i ferskvann er Cypris, som har partenogenetisk utvikling.

Fossile muslingkreps spiller en stor rolle i avleiringer fra kambrium og ordovicium opp til nåtid. De er meget vanlige som fossiler fordi det harde skallet blir lett bevart. Det skal være kjent mer enn 10 000 fossile arter. Noen av dem levde for mer enn 500 millioner år siden. De hører med til mikrofossiler.

Lindholm, Markus (2014). Muslingkreps - en introduksjon. Fauna 67, 132 -140.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.