vannlopper

Vannlopper av /NTNU. CC BY 2.0

Vannlopper, hører til underorden Cladocera i klassen bladfotinger blant krepsdyr. De er av stor betydning for næringskjeder i ferskvann.

Faktaboks

Også kjent som
dafnier
Cladocera

Bygning

Vannlopper er ganske små, fra 0,2 til 5 mm lange. De fleste vannlopper har et avflatet, todelt ryggskjold, som omslutter kroppen. Kroppens segmenter er ikke synlige, slik som hos andre krepsdyr. Det andre par antenner er kraftig utviklet, og tjener som et viktig svømmeredskap. Næring blir samlet med kroppens flate, børstebesatte bein. Vannlopper finner næring på vannplanter og steiner. Mange arter lever planktonisk og filtrerer små alger, protozoer og bakterier fra vannet. De bidrar til at vannet blir klarere.

Arter og slekter

Vannlopper er viktige som fiskenæring i ferskvannets plankton. Mange arter hører til slekten Daphnia, som også kalles dafnier. Til vannloppene hører også Eurycercus lamellatus, også kalt linsekreps, med stor utbredelse i ferskvann her til lands. Innen slekten Bosmina finnes tre arter i norske innsjøer. Noen arter finnes også i havet, bl.a. Podon og Evadne.

Jomfrufødsel

Dafnier bærer ofte egg eller nyklekte larver i en pose på ryggen.
Dafnie får unger av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Som mange andre bladføttinger formerer vannloppene seg partenogenetisk, dvs. ved jomfrufødsel. Da utvikler eggene seg uten befruktning innenfor hunnens ryggskjold. I mikroskop kan man se at det ligger en liten vannloppe inne i moren. I varmt vær blir en ny vannloppe ferdig utviklet i løpet av en uke. Om høsten utvikles egg som skal bli til både hunner og hanner. Noen av eggene er hvileegg, som overvintrer på bunnen.

Uønsket art

Til vannloppene hører også arten Cercopagis pengoi, som ventes å innvadere norske farvann. Den hører hjemme i Svartehavet, men har spredt seg til Europa og Østersjøen. Den lever av planktonisk virvelløse dyr og små fisk, og vil ha en skadelig effekt på våre egne økosystemer. Ifølge Artsdatabanken er de hittil ikke funnet i Norge.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg