Byen ble grunnlagt på 700-tallet fvt. av greske kolonister fra Kyme og Euboia (Evvia), med navnet Zankle. Grunnen til at byen ble anlagt der var behovet for å kunne kontrollere den viktige handelen gjennom Messinastredet.
Zankle grunnla tidlig datterkolonier på nordkysten, som Mylai (Milazzo) og Himera, men hadde en sterk konkurrent i Rhegion (Reggio di Calabria), på den andre siden av Messinastredet. Med hjelp fra Rhegion tok kolonister fra Messenia på Peloponnes kontroll over byen og døpte den om til Messana i 486 fvt. Som nøkkelby for kontrollen over Messinastredet ble den beleiret og inntatt mange ganger. Den ble ødelagt av kartagerne i 396 fvt.
I 288 fvt. ble byen inntatt av en gruppe italiske leiesoldater som kalte seg mamertinere. Det var mamertinerne som ba Roma om hjelp mot Syrakus i 264 fvt., noe som ble den utløsende årsaken til Den første puniske krigen, og dermed til Romas erobring av Sicilia. Byen blomstret under Roma, i kraft av å være Romerrikets viktigste havneby på Sicilia. Lite er imidlertid bevart fra antikken, spesielt som en følge av det katastrofale jordskjelvet i 1908, men rester etter en av de greske byplanene har blitt identifisert, i likhet med bolighus og nekropoler. I år 842 ble byen erobret av araberne.
Et stort oppsving inntrådte under korstogene. Palermo viste seg imidlertid overlegen i konkurransen, dessuten gjorde indre stridigheter og pesten 1740 sitt til at Messina mistet mye av sin betydning. I 1783 ble byen nesten helt ødelagt av jordskjelv, i 1823 var det store oversvømmelser. Et svært kraftig jordskjelv med en påfølgende flodbølge påførte byen enorme ødeleggelser i 1908, da 80 000 av 140 000 innbyggere omkom. Messina ble utsatt for store ødeleggelser forårsaket av flyangrep i 1943.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.