En folkeforsamling var i oldtidens historie et møte av borgere som kom sammen, dels for å motta meddelelser fra embetsmennene, dels for å fatte beslutninger. Folkeforsamlingens politiske makt varierte sterkt i de forskjellige stater og gjennom tidene.

De romerske folkeforsamlingene het comitia og contio.

Folkeforsamlingen i Athen (ekklesia) var i demokratiets tid statens sentrale organ. Den fattet forskjellige politiske vedtak etter omfattende debatt, vedtok lover, valgte strateger, styrte utenrikspolitikken, vedtok krigserklæringer og fredsslutninger og hadde domsmyndighet, som på 300-tallet fvt. ble overlatt til jurydomstoler.

Folkeforsamlingen i Sparta (apella) hadde vesentlig rådgivende myndighet.

Les mer i Store norske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.