En folkeforsamling var i oldtidens historie betegnelsen på et møte av borgere som kom sammen, dels for å motta meddelelser fra embetsmennene, dels for å fatte beslutninger. Folkeforsamlingens politiske makt varierte sterkt i de forskjellige stater og gjennom tidene. (Om de romerske folkeforsamlinger, se comitia og contio).

Folkeforsamlingen i Athen (ekklesia) var i demokratiets tid statens sentrale organ. Den fattet forskjellige politiske vedtak etter omfattende debatt, vedtok lover, valgte strateger, styrte utenrikspolitikken, vedtok krigserklæringer og fredsslutninger og hadde domsmyndighet, som på 300-tallet fvt. ble overlatt til jurydomstoler. Folkeforsamlingen i Sparta (apella) hadde vesentlig rådgivende myndighet. (Se også folkerepresentasjon).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.