Store norske leksikon
En folkeforsamling var i oldtidens historie et møte av borgere som kom sammen, dels for å motta meddelelser fra embetsmennene, dels for å fatte beslutninger. Folkeforsamlingens politiske makt varierte sterkt i de forskjellige stater og gjennom tidene.
De romerske folkeforsamlingene het comitia og contio.
Folkeforsamlingen i Athen (ekklesia) var i demokratiets tid statens sentrale organ. Den fattet forskjellige politiske vedtak etter omfattende debatt, vedtok lover, valgte strateger, styrte utenrikspolitikken, vedtok krigserklæringer og fredsslutninger og hadde domsmyndighet, som på 300-tallet fvt. ble overlatt til jurydomstoler.
Folkeforsamlingen i Sparta (apella) hadde vesentlig rådgivende myndighet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.