folkeforsamling

En folkeforsamling var i oldtidens bystater et møte av voksne, mannlige borgere som kom sammen, for å fatte beslutninger om krig, fred, lover og dekreter. Det var også her valg til embeter og råd foregikk, og folkeforsamlingene kunne også fungere som domstoler.

Det var store variasjoner i hvem som fikk delta, hvem som hadde rett til å legge frem forslag og tale under debattene, og om noen politiske institusjoner eller embeter kunne overprøve (nedlegge veto) mot vedtakene i folkeforsamlingen.

Den greske folkeforsamlingen ble kalt ekklesia, og den romerske ble kalt comitia. I den greske ekklesia ble sakene både debattert og avgjort på samme møte. I den romerske comitia foregikk det ingen debatt, kun avstemning. Den politiske debatten i Roma og romerske byer foregikk i forkant på uformelle debattmøter, kalt contio. Her var det kun eliten som debatterte, med folket som tilhørere.

Folkeforsamlingen i Athen var i demokratiets tid statens sentrale organ, hvor alle mannlige, voksne borgere deltok i å avgjøre stort og smått opptil førti ganger i året. Folkeforsamlingen i det oligarkiske Sparta hadde en langt mer beskjeden rolle, og her var det også et ganske høyt formuekrav for å beholde fulle borgerrettigheter. I tillegg kunne rådet i Sparta, kalt gerusiet, nedlegge veto mot enkeltvedtak.