heimstadlære - skolefag

Heimstadlære var et skolefag på barnetrinnet i grunnskolen i perioden 1922–1974.

Faktaboks

Etymologi

etter tysk Heimatkunde

Også kjent som

hjemstedslære

Heimstadlære skulle gi kunnskaper om de nære omgivelser og hadde til formål å hjelpe elevene til å finne seg til rette i hjem, skole og samfunn.

I Normalplanen av 1922 hadde faget navnet hjemstedslære, mens det i Normalplanen av 1939 skiftet navn til heimstadlære, både for landsfolkeskolen og byfolkeskolen. I Normalplanen står det at heimstadlære skal bidra til «en naturlig overgang fra leiken i heimen til den planmessige opplæring i skolen», og at målet for undervisningen i heimstadlære «er en harmonisk utvikling av barnet selv, dets kropp og sjel».

Pedagogen Anna Sethne var sentral i innføringen av heimstadlære i norsk skole. Hun var inspirert av Maria Montessori, og introduserte det nye faget inspirert av pedagogiske ideer fra den italienske montessoriskolen. Inspirasjon ble også hentet fra filosofen John Dewey og amerikansk reformpedagogikk. Arbeidsskoleprinsippet og «learning by doing» ble dermed introdusert i norsk skole.

Heimstadlære var et sentralt fag i småskolen. Det ble lagt stor vekt på stilskriving og tegning på barnetrinnet, men knyttet opp mot en friere tilnærming til fagstoffet på høyere klassetrinn.

Heimstadlære inngikk som en viktig komponent da orienteringsfaget (o-fag) ble skolefag i Mønsterplanen av 1974 (M74). I M87 fortsatte o-fag for 1. til 6. klasse, men uten henvisning til heimstadlære. Etter dette forekommer ikke begrepet heimstadlære i norske læreplaner eller lærebøker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Skjelbred, Dagrun, m.fl. (2017) Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen – folkeskolen – grunnskolen 1739–2013. Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg