Kompetansemål (for grunnopplæringen) er et definert mål i læreplanen for elevens læring, som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006. I læreplanen Kunnskapsløftet er målsettingene for grunnskoleutdanningen definert gjennom slike kompetansemål i alle fag etter henholdsvis 2., 4., 7. og 10. trinn. I videregående opplæring er kompetansemål definert for hva elevene skal kunne etter hvert trinn og hvert fag. Til sammen er det ca 12 000 læringsmål i norsk grunnopplæring.

Med innføringen av kompetansemål har læreplanen blitt mer målorientert enn tidligere læreplaner. I tråd med dette gir Kunnskapsløftet også færre føringer for innhold og metode i opplæringen, og den kan sies å representere et brudd med den innholdsorienterte læreplantradisjonen.

I det daglige arbeidet blir kompetansemålene konkretisert i kunnskapselementer. For eksempel sier Kunnskapsløftet at elever i fremmedspråk på Vg1 skal lære å kommunisere på det fremmede språket og at de helt konkret skal kunne samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og Norge. Kravene for Vg2 er at elevene skal kunne drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge.

Aasen, P., Møller, J., Rye, E.,Ottesen,E.,Prøitz,T.S., & Hertzberg, F (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?: forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Vol. 20/2012. (pp. 326). Les rapporten hos udir.no.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.