Kompetansemål (for grunnopplæringen) er et definert mål i læreplanen for elevens læring, som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006. I læreplanen Kunnskapsløftet er målsettingene for grunnskoleutdanningen definert gjennom slike kompetansemål i alle fag etter henholdsvis 2., 4., 7. og 10. trinn. I videregående opplæring er kompetansemål definert for hva elevene skal kunne etter hvert trinn og hvert fag. Til sammen er det ca 12 000 læringsmål i norsk grunnopplæring.

Med innføringen av kompetansemål har læreplanen blitt mer målorientert enn tidligere læreplaner. I tråd med dette gir Kunnskapsløftet også færre føringer for innhold og metode i opplæringen, og den kan sies å representere et brudd med den innholdsorienterte læreplantradisjonen.

I det daglige arbeidet blir kompetansemålene konkretisert i kunnskapselementer. For eksempel sier Kunnskapsløftet at elever i fremmedspråk på Vg1 skal lære å kommunisere på det fremmede språket og at de helt konkret skal kunne samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og Norge. Kravene for Vg2 er at elevene skal kunne drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge.

Aasen, P., Møller, J., Rye, E.,Ottesen,E.,Prøitz,T.S., & Hertzberg, F (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?: forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Vol. 20/2012. (pp. 326). Les rapporten hos udir.no.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.