Revheimfunnene, fra Revheim i Madla, Stavanger, stammer fra bronsealderen (ca. 800–700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronselurer, som lå over en meter dypt i en myr. Lurene er satt sammen av flere rørdeler, fint støpt og nøye tilpasset. Lurene er så godt bevart at de fremdeles er fullt brukbare. Like ved stedet der lurene ble funnet, finnes et helleristningsfelt. Man antar at området har vært en kultplass for egnen. Fra nordisk bronsealder kjennes 48 slike eller lignende lurer, de fleste fra Danmark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. august skrev Rigmor Thorsen

Hei! Jeg lurer på om dere kan si noe om hvor nøyaktig lurene ble funnet på Revheim. Jeg bodde like ved Fluberget, ved enden av en vei som heter Revheimsslåttå, og kunne tenke meg å høre om jeg har vært så heldig å ha bodd på historisk grunn. Takk!

14. august svarte Ida Scott

Hei Rigmor! Fagansvarlig Frans-Arne Stylegar har sikkert mer kunnskap om dette, og svarer etter hvert. Det står ellers litt mer om funnene hos Norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/religion-og-verdensbilder/0316-gaver-til-gudene.html og hos Stavanger kommune: https://www.stavanger.kommune.no/siteassets/samfunnsutvikling/planer/reguleringsplaner/store-planoppgaver/madla-revheim/arkeologiske-funn.pdf.
Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

19. august skrev Frans-Arne Stylegar

Det er i hvert fall like i nærheten, Rigmor! Du finner et kart i Soga om Sola og Madla, b. 1, s. 101. Boken finner du digitalt hos Nasjonalbiblioteket, nb.no

30. august skrev Rigmor Thorsen

Takk for tilbakemelding! Jeg har funnet tilleggsinformasjon om funnene i en bok som heter "Madla-bilder. Fotovandring gjennom gjennom gamle Madla, Revheim og Sunde" fra 1990, Hafrsfjord Forlag, ISBN 82-7590-002-6. På side 188 finner jeg bilder av lurene og gården der de ble funnet. Mens denne gården idag har adresse Revheimsslåttå 2, bodde jeg like nede i veien mot Fluberget, nærmere der det ble funnet flintdolk fra Bronsealderen, som vist i kart på s. 101 i "Soga om Sola og Madla, b.1.". Historisk grunn? Ja!

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.