legd

Legd, husgang, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd). En person som ble forsørget ved legd ble kalt legdslem.

Middelalder

I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang, og etter at kong Magnus Lagabøte hadde gitt en felles lov for hele riket, Magnus Lagabøtes landslov i 1276, ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat. Denne ordningen er siden kalt legd.

Moderne tid

Etter 1750 ble det i hvert stift opprettet fattigkommisjoner som skulle treffe bestemmelser om de fattige. I byene ble de plassert i fattighus eller gitt pengebidrag. På bygdene fortsatte legdsystemet. De fattige, som tidligere måtte flytte fra gård til gård for å få mat og husly, ble etter hvert boende fast på årslegd.

Fremveksten av pengehusholdningen førte til at legdsystemet ble lite hensiktsmessig, og fattigkassene begynte å tilby kontant betaling til dem som ville ta til seg fattige. Det nye systemet som gradvis fortrengte legdsordningen, ble kalt borttinging, og baserte seg på utsetting av fattige til private etter anbudsprinsipp.

Ordningen med legd ble formelt opphevet i år 1900 da den nye fattigloven ble vedtatt.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg