Legd, husgang, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd). En person som ble forsørget ved legd ble kalt legdslem.

I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang, og etter at kong Magnus Lagabøte hadde gitt en felles lov for hele riket, Magnus Lagabøtes landslov i 1276, ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat. Denne ordningen er siden kalt legd.

Fremveksten av pengehusholdningen førte til at legdsystemet ble lite hensiktsmessig, og fattigkassene begynte å tilby kontant betaling til dem som ville ta til seg fattige. Det nye systemet som gradvis fortrengte legdsordningen, ble kalt borttinging, og baserte seg på utsetting av fattige til private etter anbudsprinsipp. Ordningen med legd ble formelt opphevet i år 1900 da den nye fattigloven ble vedtatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.