Leijonhufvud, vidt forgrenet svensk adelsslekt. Stamfaren Kristiern (død tidligst 1380) var landsdommer i Södermanland. Han var farfars far til riksråd Abraham Kristiernsson (død 1499), og dennes sønn, riksråd Erik Abrahamsson Leijonhufvud (død 1520), var en av Sture-partiets ivrigste tilhengere og ble henrettet under Stockholms blodbad. Han var far til riksråd Abraham Eriksson Leijonhufvud (1512–56), dronning Margareta (1516–51), Gustav Vasas 2. hustru, og riksråd Sten Eriksson Leijonhufvud (1518–68). Fra førstnevntes sønnesønn, landshøvding Gustaf Leijonhufvud (1597–1658), som ble friherre 1651, stammer to grener av slekten gjennom sønnene oberst Erik Leijonhufvud (1621–62) og landshøvding Abraham Leijonhufvud (1627–76). Til den eldre gren hører bl.a. landmarskalk, friherre Axel Gabriel Leijonhufvud (1717–89) og forfatteren Sophie (Leijonhufvud) Adlersparre (1823–95).

Riksråd Sten Leijonhufvud, som ble friherre 1561, var far til riksråd, greve Axel Stensson Leijonhufvud (1554–1619), som var stattholder i Finland 1585–89. Han kom senere i opposisjon til Karl 9, flyktet til Tyskland 1600 og drev siden en intens propaganda mot kongen. Hans etterkommere fører navnet Lewenhaupt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.