Løvendal

Artikkelstart

Løvendal var en dansk adelsslekt som stammet fra Ulrik Fredrik Gyldenløves (1638–1704) barn i hans hemmelige ekteskap med Sophie Urne (1629/30–1714). Deres to sønner fikk begge tittelen baron av Løvendal i 1682. Den eldste, Carl, døde sannsynligvis ung, men det dukket senere opp en falsk Løvendal som ble satt i fengsel på Munkholmen.

Den yngste, Ulrik Fredrik Woldemar Løvendal (1660–1740), deltok som ung på keiserens side i krigen mot tyrkerne og vendte i 1683 tilbake til Danmark. Han var senere dels i dansk tjeneste (blant annet som offiser og som stattholder og kommanderende general i Norge 1710–1712), dels hos kong August av Sachsen. Hans sønn, baron Ulrik Fredrik Woldemar Løvendal (1700–1755) var offiser i den sachsiske hæren, senere i russisk tjeneste som kommanderende general og guvernør i Estland. I 1741 fikk han tysk riksgrevetittel, og i 1743 gikk han i fransk tjeneste og avanserte til marskalk av Frankrike.

Hans sønn riksgreve François Xavier Joseph Løvendal (1742–1808) deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen og var senere en tid fransk kommandant på Guadeloupe i Vestindia. Han ble utnevnt til marskalk av Frankrike i 1779. I 1786 anerkjente den danske kongen ham som etterkommer av Gyldenløve og gav ham tittelen lensgreve av Danneskjold-Løvendal. Han var far til lensgreve Carl Valdemar Danneskjold-Løvendal (1773–1829), som var ugift, men hadde flere barn utenfor ekteskap. Disse ble anerkjent som ektefødte og opptatt i adelen med navnet Løvensønn. Hans sønnesønn Wilhelm Waldemar Løvensønn (1846–1915) var den siste direkte mannlige etterkommer etter Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg