Carlo Fontana

Fontana virket i Roma fra litt før 1655. Her arbeidet han hos Pietro da Cortona, Carlo Rainaldi og Gianlorenzo Bernini, hvor han var i en tiårsperiode. Som elev av Bernini assisterte han ham med oppførelsen av Santa Maria dei Miracoli (fra 1671 ) og med å fullføre Carlo Rainaldis to kirker på Piazza del Popolo. Senere etterfulgte han Bernini som pavelig arkitekt.

Han startet så egen praksis i Roma, der han etter hvert hadde byens største arkitektkontor. Han tegnet den søndre fontene på Petersplassen (1677) etter mønster av Carlo Madernas nordre fontene (1613). På Fontanas arkitektkontor arbeidet blant annet Johann Fischer (senere von Erlach), James Gibbs, Lucas von Hildebrandt, Filippo Juvarra, Matthäeus Daniel Pöppelmann, Nicodemus Tessin den yngre. og andre. Disse var med på å bringe arven fra Bernini og Fontana inn i 1700-tallets Europa.

Hans hovedverker finnes alle i Roma: Cibò-kapellet i Santa Maria del Popolo (1682–1684), fasaden til kirken San Marcello al Corso (1682/1683–1708) hvor påvirkningen fra Borromini er tydelig, og utbyggingen av Palazzo di Montecitorio. I forbindelse med det sistnevnte fremla han planer for et større plassanlegg i halvsirkelform foran palasset. Plassen ble aldri utført, men viderefører som idé den romerske barokktradisjonen.

Han planla også å utvide Petersplassen og åpne en bred praktgate fra Tevere (Tiber) frem til Vatikanet (gateprosjektet ble utført først under Mussolini), dessuten å oppføre en rundkirke i Colosseum. Disse utopiene måtte skrinlegges som følge av pavestatens sterkt svekkede økonomi.

Fontanas utførte arbeider har et avklart, klassisistisk preg som skulle bli toneangivende. Han fikk stor betydning for senbarokkens spredning, ikke minst for Spania, hvor minnekirken over Ignatius Loyola ble utført 1689–1738 i Loyola. Like viktig er hans betydning for arkitekturutviklingen i Nord-Europa, der Pöppelmann i Tyskland og Gibbs i England regnet seg som videreførere av hans ideer. Som Peterskirke-arkitekt fra 1680 utgav han flere plansjeverk om kirken og over sine planer og utkast, blant annet Templum Vaticanum (1694), og det var ikke minst gjennom disse at hans innflytelse gjorde seg gjeldende.

• Arkitektur i Italia
• Roma – arkitekturhistorie
• barokk – arkitektur
• arkitekturhistorie

• Fleming, John, Hugh Honour, Nikolaus Pevsner, The Penguin Dictionary of Architecture, Harmondsworth 1974, side 101;
• Paolo Portoghesi: Roma barocca, Roma 1966, fra side 261