Carlo Fontana

Faktaboks

Carlo Fontana
Uttale
fontˈana
Født
1638
Død
1714

Carlo Fontana var en italiensk arkitekt og ingeniør, som virket i Roma fra litt før 1655. Her arbeidet han hos Pietro da Cortona, Carlo Rainaldi og Gianlorenzo Bernini, hvor han var i en tiårsperiode. Som elev av Ber­nini assisterte han ham med oppførelsen av Santa Maria dei Miracoli (fra 1671 ) og med å fullføre Carlo Rainaldis to kirker på Piazza del Popolo. Senere etterfulgte han Bernini som pavelig arkitekt.

Han startet så egen praksis i Roma, der han etterhvert had­de byens største arkitektkontor. Han tegnet den søndre fontene på Petersplassen (1677) etter mønster av Carlo Mader­nas nordre fontene (1613). På Fontanas arkitektkontor arbeidet bl.a. Johann Fischer (senere von Erlach), James Gibbs, Lucas von Hildebrandt, Filippo Juvarra, Matthäeus Daniel Pöppelmann, Nicodemus Tessin d.y. og andre. Disse var med på å bringe arven fra Bernini og Fontana inn i det 18. århundres Europa.

Hans hovedverker finnes alle i Roma: Cibò-kapellet i Santa Maria del Popolo (1682–84), fasaden til kirken San Marcello al Corso (1682/83–1708) hvor påvirkningen fra Borromini er tydelig, og utbyggingen av Palazzo di Montecitorio. I forbindelse med det sistnevnte fremla han planer for et større plassanlegg i halvsirkelform foran palasset. Plassen ble aldri utført, men viderefører som idé den romerske barokktradisjon.

Han planla også å utvide Petersplassen og åpne en bred praktgate fra Tevere (Tiber) frem til Vatikanet (gateprosjektet ble utført først under Mussolini), dessuten å oppføre en rundkirke i Colosseum. Disse utopier måtte skrinlegges som følge av pavestatens sterkt svekkede økonomi.

Betydning

Fontanas utførte arbeider har et avklaret, klassisistisk preg som skulle bli toneangivende. Han fikk stor betydning for senbarokkens spredning, ikke minst for Spania, hvor minnekirken over Ignatius Loyola ble utført 1689–1738 i Loyola. Like viktig er hans betydning for arkitekturutviklingen i Nord-Europa, der M. D. Pöppelmann i Tyskland og J. Gibbs i England regnet seg som videreførere av hans ideer. Som Peterskirke-arkitekt fra 1680 utgav flere plansjeverk om kirken og over sine planer og utkast, bl.a. Templum Vaticanum (1694), og det var ikke minst gjennom disse at hans innflytelse gjorde seg gjeldende.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fleming, John, Hugh Honour, Nikolaus Pevsner, The Penguin Dictionary of Architecture, Harmondsworth 1974, side 101;
  • Paolo Portoghesi: Roma barocca, Roma 1966, fra side 261

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg