klassisk arkitektur

Klassisk arkitektur er en fellesbetegnelse på de forskjellige arkitekturstilene som oppsto i antikkens greske og romerske verden, og som klarest kommer til uttrykk i tempelbyggene.

Dorisk stil regnes som den eldste arkitekturstilen, deretter kommer jonisk stil. I tillegg har man tradisjonelt tatt med korintisk stil, men dette er omdiskutert. Dessuten forekommer palmettkapitél og akantus­søyle, men disse har ikke fått stor oppmerksomhet. De nevnte klassiske arkitekturstilene oppsto først i gresk arkitektur. Romerne utviklet så stilene videre; se romersk-dorisk, ro­mersk-jonisk og romersk-korintisk stil. Romerne utviklet dessuten et nytt kapitél, det såkalte komposittkapitél.

De greske ho­vedprinsippene er oppfatningen av en bygning som et fritt, plastisk legeme i landskapsrommet, og betoning og kontrast mellom det bærende og det bårne, representert ved søyle og bjel­keverk (arkitrav-arkitektur). Søylene kan ha forskjellig interkolumnium. I romersk arkitektur suppleres arkitrav-arkitekturen med arkivolt-arki­tektur, og det legges mer vekt på det arki­tektoniske rom. Den klassiske arki­tek­turen har gjennom århundrene vært til inspirasjon, og har vært gjenstand for fornyet fortolkning gjennom ulike nye stilarter, som for eksempel karolingisk ar­kitektur, renessanse og klassisisme. Et nyere og meget spesielt eksempel er postmodernisme.

Begrepet klassisk arkitektur rommer også en rekke ornamenter, for eksempel patera eller strigill.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rudolf Wittkower: Gothic versus Clas­sic, New York 1974 (Brazillier, Library of Con­gress 73-79607);
  • Chr. Norberg-Schulz: Historie og identitet, «Byggekunst» 1983 ss. 156–57.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg