karolingisk minuskelskrift

Karolingisk minuskelskrift, håndskriftform som ble utviklet i Frankerriket under Karl den store fra cirka år 800. Fram til rundt år 1200 var karolingisk minuskel skriftnormal i store deler av Vest-Europa.

Faktaboks

Uttale
karolˈingisk minˈuskelskrift

Utviklingen av skrifttypen, navngitt etter Karl 1 den store, kan kobles til de språklige reformene som ble gjennomført under den karolingiske renessanse som etterstrebet et latin med klassisk ortografi og grammatikk. Ifølge klassiske latinske grammatikere skulle nemlig hver navngitte bokstav kun ha én bestemt uttale og én bestemt form. Det var typisk for tidligere europeiske minuskler å variere formen til ulike bokstaver og ligaturer bidro til enda større variasjon. Spesielle lokale varianter oppsto og gjorde det vanskelig å bevare lesbarheten for tekster som reiste over større avstander.

Håndskriftsreformen som var opphav til karolingisk minuskel la vekt på å forbedre teksters generelle lesbarhet ved å fjerne slike overflødige elementer og kun la bokstavenes distingverende trekk gjenstå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg