aragonitt

Aragonitt dannet i en gruve i Østerike.
aragonitt
Av .

Aragonitt er et fargeløst, hvitt eller svakt farget mineral som blant annet forekommer i leier sammen med gips (evaporitter), i vulkanske områder sammen med svovel som avsetning fra varme kilder, i kalksteinsgrotter, samt i oksidasjonssonen i forekomster av malm.

Faktaboks

uttale:
aragonˈitt
etymologi:

navn etter Molina de Aragón, i Spania

I norske bergarter er aragonitt sjeldent, siden mineralet er utsabilt og omdannes til kalsitt over tid. Det opptrer som bestanddel i skallet hos mange sjødyr: koraller, blekkspruter, i mange muslinger og snegler, samt i noen kalkalger.

Aragonitt er et kalsiumkarbonat, CaCO3, som er polymorft og kan opptre i tre modifikasjoner: aragonitt, kalsitt og vateritt. Med tiden vil aragonitt gå over i kalsitt som er den stabile og derfor minst løselige form. Følgende mineraler er isomorfe med aragonitt: strontianitt SrCO3; witheritt BaCO3; cerussitt PbCO3. De krystalliserer alle rombisk, men krystallene er ofte pseudoheksagonale på grunn av tvillingdannelse. Enkeltkrystaller av aragonitt er ofte langprismatiske, nåleformede .

Forekomster i Norge

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning karbonat
Kjemisk formel CaCO3
Hardhet 3½–4
Massetetthet 2,947 g/cm³
Krystallsystem ortorombisk

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg