Aragonitt er et fargeløst, hvitt eller svakt farget mineral som bl.a. forekommer i leier sammen med gips (evaporitter), i vulkanske områder sammen med svovel som avsetning fra varme kilder, i kalksteinsgrotter, samt i oksidasjonssonen i malmforekomster. I norske bergarter er aragonitt sjeldent, siden mineralet er utsabilt og omdannes til kalsitt over tid. Det opptrer som bestanddel av skallet hos mange sjødyr: koraller, blekkspruter, i mange muslinger og snegler, samt i noen kalkalger.

Aragonitt er et kalsiumkarbonat, CaCO3, som er polymorft og kan opptre i tre modifikasjoner: aragonitt, kalsitt og vateritt. Med tiden vil aragonitt gå over i kalsitt som er den stabile og derfor minst løselige form. Følgende mineraler er isomorfe med aragonitt: strontianitt SrCO3; witheritt BaCO3; cerussitt PbCO3. De krystalliserer alle rombisk, men krystallene er ofte pseudoheksagonale på grunn av tvillingdannelse. Enkeltkrystaller av aragonitt er ofte langprismatiske, nåleformede .

Forekomster i Norge: Sulitjelma gruve sammen med zeolitter. Sfærulittiske strålebunter er kjent fra Konnerud gruve ved Drammen. Som drypstein i kalksteinsgrotter, nåleformede krystaller fra Vikafjellet, Bøverdalen og Dypingdal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.