Flyfoto Haugesund, 1969 (skråfoto) av /Nasjonalbiblioteket. Begrenset gjenbruk

flyfoto

Flyfoto, Myre i Vesterålen, 2020
Av .
Eldre flyfoto av kulturlandskap i kommune på Jæren.
Av /Universitetet i Stavanger.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Artikkelstart

Flyfotografering eller luftfotografering er fotografering av deler av jordoverflaten fra fly med formål å skaffe tredimensjonale opplysninger av de avbildede gjenstanders geometri og beliggenhet, for eksempel til kartlegging.

Faktaboks

Også kjent som
vertikalbilder

Bruk

Flyfotoet med alle sine detaljer har en betydelig verdi i seg selv som studiegrunnlag for vitenskapelige, for eksempel geologiske, og praktiske formål. Flyfoto har stor militær betydning både ved å muliggjøre en rask ajourføring og fremstilling av kart og som et effektivt middel til å fastslå befestningsanlegg, troppekonsentrasjoner og lignende. I dag brukes metoden til matrikkelmålinger av eiendomsgrenser, kommunale kart, projektering av veier og utbygginger i tillegg til en rekke forskjellige militære formål. Det er også mye brukt i fjernsynsreportasje, presse og reklame, ikke minst takket være droneteknologien.

Arkeologi

Luftfotografering har vært et viktig hjelpemiddel innenfor arkeologien i søking etter anlegg fra forhistorisk tid, men er i dag i stor grad erstattet av lidar-skanning.

Når man bruker flyfoto til arkeologisk kartlegging er det ikke anleggene selv men tar bilder av, men de merkene de har framkalt på jordoverflaten eller på vegetasjonen. Slike spor kommer som regel fram på flyfoto bare under spesielt gunstige forhold. De viser seg enten ved skyggespor som dannes på grunn av små høydeforskjeller i vegetasjonen eller selve terrenget, eller ved fargeforskjeller i overflaten. I tørkeperioder vil for eksempel de plantene som kan sende røttene dypt ned i jorden, bli kraftigere og modnes senere enn planter som står grunt.

Arkeologisk luftfotografering startet i Storbritannia i mellomkrigstiden, og mange viktige arkeologiske funnsteder som graver, gårdsanlegg og åkersystemer er oppdaget ved denne metoden.

Teknikk

Flyfotografering foretas med et flykamera hvis optiske geometri er kjent. Bildene tilstrebes å tas loddrett på jordoverflaten og slik at bildene overlapper hverandre både i bredde- og lengderetningen. Bildene kan også tas som skråbilder.

Et flyfoto er en sentralprojeksjon slik at de delene av bildet som ligger utenfor den optiske midtaksen blir side- og høydeforskjøvet og derfor må rettes opp for å kunne brukes til kartproduksjon. Slik oppretting ble tidligere utført med optisk-mekaniske instrumenter, men gjøres i dag ved hjelp av datamaskiner. Stereofotogrammetri benyttes til tredimensjonale målinger. Ettersom flyfoto tas med mer enn femti prosent overlapp, betyr det at alle gjenstander er avbildet med minst to bilder, hvilket gjør det mulig å betrakte bildene stereoskopisk og dermed modellere terrenget tredimensjonalt. For å oppnå ønsket nøyaktighet er det nødvendig å kjenne beliggenheten til fastmerke i terrenget, så som trigonometriske punkter. Det er matematisk sammenheng mellom et fastmerkes beliggenhet i terrenget og på fotografiet. Fra 1970-tallet av ble datamaskinene etter hvert kraftige nok til å foreta slike beregninger og dermed kunne man fremstille digitale kart basert på flyfoto.

Historikk

Allerede like etter fotografiets oppfinnelse så man muligheten for å bruke det til topografisk kartlegging. I begynnelsen ble bildene tatt fra bakken, senere fra ballong og drager. Fra 1930-tallet ble hoveddelen av den topografiske kartleggingen foretatt fra fly og under andre verdenskrig ble teknologien videreutviklet slik at all kartlegging foregikk på den måten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg