hellenistiske krigsskip

Triremen er definert med sine tre etasjer, med årer. Det vil si at det var tre årerekker på hver side, med én roer per åre. En vertikal seksjon med årer bestod derfor av tre roere, en tre-roer. Med utgangspunkt i dette var de hellenistiske krigsskipene større varianter av det samme systemet med roere, og derav flere roere. Quadriremen, eller tetreren, var derfor en fire-roer. Denne var for eksempel bemannet med én roer per åre i de to øverste seksjonene, og to roere per åre i den nederste seksjonen. Totalt var det altså fire roere per vertikale seksjon med årer. En fem-roer vil videre ha to roere på de to nederste nivåene, og én roer på det øverste. I dag har disse skipene en norsk, latinsk, og gresk navnevariant.

Utviklingen førte til større skip over tid, som går under samlebegrepet polyremer. Disse følger samme kategorisering med roere, slik at skipene kunne være for eksempel en 14-roer, eller 16-roer. Polyremer var i liten grad brukt til reell krigføring, og var heller tiltenkt transport. Skip større enn 10-roere var også en måte for herskere å signalisere makt. Ved en viss størrelse er det antatt at polyremer ble bygget som katamaraner, det vil si to skrog som er føyd sammen. Den største polyremen var en tessarakonter, som vil si en 40-roer, beordret bygget av den egyptiske faraoen Ptolemaios 4. Filopator. Denne var 130 m lang, ble rodd av 4 000 roere, driftet av 400 sjøfolk, og kunne frakte nærmere 3 000 soldater. På tross av polyremenes størrelser og potensielle slagkraft, var tetrerene og penterene, altså fire- og fem-roere, de mest brukte krigsskipene.

Utenfor de krigsskipene som er kategorisert av antall roere per vertikale seksjon, fantes det varianter som lembosen, hemiolaen, trihemiolaen, og liburnien. Dette kunne være lette krigsskip i forhold til de store tererene eller penterene. Enkelte trekk ved disse lette krigsskipene kunne likne på en birem eller trirem.

• birem
• trirem
• krigsskip
• galei
• seilskutetiden

• Morrison, John S; Gardiner, Robert (red.). The Age of the Galley: Mediterranean Oared Vessels Since Pre-Classical Times. 1995. Conway Maritime Press. London.