Kol nidre, bønn som innleder kveldsbønnen i synagogen på forsoningsdagen, yom kippur. Bønnen synges på arameisk. Kol Nidre betyr «alle løfter» og er en bønn som løser den enkelte fra alle uoppfylte private løfter gitt til Gud. Man kan for eksempel ha lovet å overholde bestemte religiøse forpliktelser, mitzvot, men ikke vært istand til det. Det er ulike tradisjoner for hvorvidt det dreier seg om løfter brutt i året som gikk eller om løfter som vil brytes i året som kommer. Askenasisk tradisjon mener oftest året som kommer, mens sefarder bruker begge tolkninger.

Opprinnelsen til bønnen er uklar, men den er kjent helt fra 700-tallet evt. Ifølge en tradisjon var bønnen et svar på det gamle spørsmålet om hvordan man skulle bli løslatt fra religiøse løfter man ikke klarte oppfylle. Tidligere kunne dette bare oppnås gjennom en utvalgt lærd rabbiner eller et fellesskap av tre menn. Ifølge en annen tradisjon kan bønnen være oppstått blant tvangskonverterte jøder, for å annulere religiøse løfter gitt under press.

De jødiske lærde, de såkalte geonim, stilte seg fra først avvisende overfor innføringen av Kol nidre. Hovedgrunnen var deres motstand mot uskikken med å gi religiøse løfter i tide og utide. En annen begrunnelse kan ha vært at ikke-jøder kunne bruke den som utgangspunkt for å anklage jødene for upålitelighet.

Fra 1600-tallet kjenner vi en sjelden vakker melodi til denne liturgiske bønnen. For mange jøder er lyden av Kol nidre et sterk opplevelse, og mange som ellers ikke går i synagogen oppsøker denne derfor på forsoningsdagen. Melodien blir også brukt i reformjødiske menigheter som ikke bruker selve bønnen, men erstatter den med salme 103 eller 110. Mange reformjødiske menigheter har nå gjeninnført resitasjonen av Kol nidre.

 Kol Nidrei er også navnet på en kjent cellokonsert av Max Bruch (op. 47).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.