etterretningsskip

Det norske etterretningsskipet Marjata, som ble satt i drift i 2017.
Av /NTB.

Artikkelstart

Etterretningsskip er skip spesielt utrustet for å samle inn informasjon om militære kapasiteter og militær aktivitet ved hjelp av avansert avlytting, signaletterretning (SIGINT). SIGINT inndeles gjerne i to forskjellige typer signaletterretning: Elektronisk etterretning (ELINT) som er betegnelsen på avlytting av elektroniske signaler som ikke omfatter tale eller skrift, og kommunikasjonsetterretning (COMINT), som er avlytting av radio- og videolinksamband og omfatter dekoding av kryptert kommunikasjon.

Aktiviteter

Etterretningsskip er som regel statsfartøyer som enten blir operert av statens marine eller av etterretningstjenester. For ikke å bli tatt i arrest av staten eller statene de overvåker virksomheten til, opererer de i internasjonalt farvann, i nærheten av sjømilitære øvingsområder, skytefelt for missiler, eller utenfor innseilingen til marinebaser. Herfra overvåker de fartøys- og flybevegelser, missiloppskytinger og øvingsaktivitet, avlytter og dekoder kryptert sambandstrafikk, radar- og sonarutsendelser. En viktig funksjon er bruk av passiv sonar for å fastslå undervannsbåters individuelle støysignatur og bygge opp et bibliotek over disse til bruk i anti-ubåtkrigføring.

Historikk

Etterretningsskip for elektronisk etterretning ble først tatt i bruk under den kalde krigen og er i dag i bruk av alle stormaktene og de aller fleste kyststater. De første etterretningsskipene var ombygde krigsfartøyer, eller sivile fartøyer, typisk havgående fiskefartøyer, som trålere. Spesielt Sovjetunionen benyttet seg av spesialutrustede trålere for å overvåke USAs og Natos øvingsvirksomhet til sjøs.

Norske etterretningsskip

Det tredje norske etterretningsskipet med navnet Marjata (1995) til sjøs i 2014. Etter at den fjerde Marjata ble tatt i bruk i 2016, skiftet dette skipet navn til Eger, og fortsatte i tjeneste. I bakgrunnen, det russiske hangarskipet, og flaggskipet i den russiske flåten, Admiral Kuznetsov.
Forsvaret.

I Norge ble innkjøpte eller innleide fiskefartøyer tatt i bruk som etterretningsskip allerede tidlig på 1950-tallet. Fartøyene var kamuflert som regulære fiskefartøyer og ble operert av sivile rederier. Det første dedikerte etterretningsskipet i Norge var MS Eger. Det ble bygd som et fiskefartøy og ble offisielt operert av rederiet Egerfangst AS i Egersund.

I 1966 ble Eger avløst av Marjata, en tidligere hvalfanger som ble ombygget til etterretningsskip, og registrert med Forsvarets forskningsinstitutt som eier. Offisielt var Marjata et forskingsfartøy og ikke et etterretningsskip. Det opererte i Barentshavet om sommeren, og lå i opplag i Kirkenes om vinteren. I 1975 kom en ny Marjata i tjeneste, spesialbygget for oppdraget, som i 1995 ble avløst av en tredje Marjata, med et særegent strykejernformet skrog, en såkalt «RAMform», etter konstruktøren Roar Ramde, konstruert for å kunne utgjøre en mest mulig stabil sonarplattform. I 2017 ble den fjerde Marjata satt i drift. Den tredje Marjata fortsatte i tjeneste, men nå under navnet Eger. Den fjerde Marjata er det første norske etterretningsskipet som offisielt driver etterretning rettet mot den russiske Nordflåten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg