elektrisk installasjon

Inntak fra luftlinje skjer normalt ved en trefaset isolert kabel fra stolpen til husveggen i minst fire meter høyde over bakken. Unntaksvis, der det ikke forekommer kjøring, kan høyden reduseres til 2,5 meter. Gjennomføringen i veggen (inntakstrakten) skal munne ut i inntaksboksen, der kortslutningsvernet er plassert. Vernet kan være en flerpolet automatsikring. Patronsikringer (smeltesikringer), som ble mye brukt tidligere, er ikke å anbefale, da de kan medføre brannfare. Fra inntaksboksen blir det lagt uskjermet eller skjermet kabel – eventuelt PN-ledninger i rør – frem til sikringsskapet, der overbelastningsvernet (også kalt hovedsikringen) er plassert. Overspenningsvern er et forskriftskrav på alle nye anlegg etter 2010 uansett type inntak og nettsystem.

Inntak fra kabelnett skjer normalt ved en trefaset uskjermet kabel (4-leder dersom tilførselen er TN-system) fra energiverkets kabelskap til inntaksboks utenfor eller inne i kjeller, eventuelt helt frem til sikringsskap. Gjelder det forsyning fra TN-system, skal kabelens PEN- eller PE-leder (jordleder) alltid koples til installasjonenes jordingssystem så nær jordelektroden som mulig. Kabler i jorden skal normalt ligge i en dybde av minst 0,5 meter i trafikkerte områder.

Sikringene i energiverkets skap fungerer vanligvis som kortslutningsvern, slik at overbelastningsvernet plasseres i inntaksboksen, eller i sikringsskapet dersom kabelen går direkte dit. Overbelastningsvernet kan være en flerpolet automatsikring. Den må dimensjoneres etter forskriftenes bestemmelser om blant annet selektivitet og ut fra abonnentens effektbehov.

Sikringsskapet vil normalt inneholde overbelastningsvern, overspenningsvern og jordfeilbryter som sikrer utkopling ved første jordfeil (gjelder også for nye IT-anlegg). Energimåler og kurssikringer; fortrinnsvis automatsikringer med topolet bryting. Eventuell ringetransformator bør plasseres utenfor sikringsskapet for ikke å blande sterkstrøms- og svakstrømsledninger. Sikringsskapet bør være stort nok for eventuelle fremtidige utvidelser.

For å oppnå en akseptabel standard, bør ulike elektriske hjelpemidler som komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, varmtvannstank og lignende ha egne kurser. Resten av anlegget fordeles på et tilstrekkelig antall kurser, hver med noe reservekapasitet. Det bør også legges opp til noen reservekurser. Vanligvis brukes kvikke sikringer (L-karakteristikk), men trege sikringer (G-karakteristikk) bør vurderes på kurser som forsyner apparater med motordrift; kompressorer, sveiseapparater og lignende.

Installasjonen i en bolig skal dekke de ulike behovene som oppstår gjennom et livsløp, det vil si at de ulike rom må ha en installasjon for flerbruksbehov. Dette vil spesielt gjelde antall og plassering av brytere, vendere, stikkontakter med mer, samt tilstrekkelig utbygde svakstrømsinstallasjoner. Ved alle antenneuttak bør det minst monteres to doble stikkontakter for elektrisk strøm. Ved alle nyanlegg skal bolignormen (NEK400-8-823) følges. I nye boliger, og i forbindelse med rehabilitering av kjøkken, er det et krav at det monteres komfyrvakt. Denne overvåker komfyrtoppen (platene) og kopler ut dersom det er fare for brann, for eksempel ved tørrkoking.

Norsk standard foreskriver at brytere og uttak plasseres én meter over gulv, slik at de enkelt kan betjenes også av bevegelseshemmede. Normalt velges skjult installasjon i alle rom såfremt det er mulig.

Jordingen må være utført som foreskrevet for det aktuelle nettsystemet for å oppnå den sikkerheten som forskriften forutsetter. Alle utsatte deler av apparater og utstyr som kan berøres, skal være jordet. Dette gjelder imidlertid ikke utstyr som er dobbeltisolert. Begrunnelsen for at stikkontakter skal ha jord er blant annet at isolasjonsfeil i ujordede apparater vil kunne gi livsfarlige berøringsspenninger mellom utsatte deler og andre deler som har forbindelse til jord. Behovet for utjevningsforbindelser må også vurderes.

Hvor godt jordingen og overspenningsvernet vil virke, avhenger av hvor god jordelektroden er. En god jordelektrode kan være en 25 kvadratmillimeter kopperwire lagt i bunnen av dreneringsgrøften rundt huset, eventuelt jordspyd dersom det er ført ned i godt ledende jordsmonn.

Svakstrømsinstallasjoner omfatter normalt ringeanlegg, telefon-, alarm- og antenneanlegg, men kan også omfatte data (IT). Med alarmanlegg menes både brann-, vann- og innbruddsalarm. Alarmer som er nettdrevne er mer driftssikre enn batteridrevne. Antenneanlegg omfatter antenneuttak for TV og radio, rør for inntak av kabel-TV og rør til å trekke data- og høyttalerledninger i.