Elektroinstallatør er en ledende yrkesutøver med autorisasjon til generelt å forestå utførelse på andres elektriske anlegg, installasjoner med mer. Dette til forskjell fra elektroforetak med egen sakkyndig driftsleder.

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) bestemmer at den som skal ha det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av elektriske anlegg, skal ha følgende utdanning og praksis: master- eller bachelorgrad innenfor aktuelt fagfelt pluss praksis, eller utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Dessuten skal vedkommende ha bestått en egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, eller annen enhet som direktoratet har bemyndiget. Det har vært vanlig å kalle denne prøven «installatørprøven».

Tre års relevant praktisk etter endt teoretisk utdanning er nå et absolutt krav.

Eksempler på relevant praksis:

  • Saksbehandling fra elektro- eller heisforetak
  • Prosjektering av elektriske anlegg fra konsulentvirksomhet
  • Praksis fra det lokale el-tilsyn (DLE)
  • Ingeniørpraksis fra elektriske anlegg i industrien eller fra elektriske forsyningsanlegg

De fullstendige kravene til kvalifikasjoner finnes i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek), kapittel 3, § 6 og 7.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg