Overspenningsvern, brukes i en elektrisk installasjon for å beskytte det tilkoplede utstyret mot skadelige overspenninger. Slike spenninger kan opptre ved lynnedslag i eller nær ved kraftledninger (atmosfæriske overspenninger) eller ved inn og utkopling av store belastninger (koplingsoverspenninger).

I prinsippet er et overspenningsvern et gnistgap hvor spenningen slår over og ledes til jord når den kommer opp til en viss verdi. I virkeligheten består en overspenningsavleder av en elektrode i hver sin ende av et isolerende rør som er fylt av en gass som ioniserer ved et visst forhøyet spenningsnivå. Når gassen ioniserer blir den meget raskt elektrisk ledende, inntil spenningen igjen faller ned mot normal verdi (restspenning). Overspenningen ledes til anleggets hovedjordforbindelse og dermed skånes installasjonen som befinner seg bak vernet.

I en vanlig installasjon koples overspenningsvernet mellom de enkelte faselederne og jord i hovedfordelingen (sikringsskapet). Rent fysisk i strømkretsen plasseres det mellom overbelastningsvernet og kurssikringene.

Hittil har montering av overspenningsvern i husholdninger og små kontorbygg blitt foretatt etter en risikovurdering. Fra 1. juli 2010 er det påbudt med overspenningsvern i alle nye installasjoner i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.