Overspenningsvern brukes i en elektrisk installasjon for å beskytte det tilkoplede utstyret mot skadelige overspenninger. Slike spenninger kan opptre ved lynnedslag i eller nær ved kraftledninger (atmosfæriske overspenninger) eller ved inn- og utkopling av store belastninger (koplingsoverspenninger).

Faktaboks

Også kjent som
overspenningsavleder

I prinsippet er et overspenningsvern et gnistgap hvor spenningen slår over og ledes til jord når den kommer opp til en viss verdi. I virkeligheten består en overspenningsavleder av en elektrode i hver sin ende av et isolerende rør som er fylt av en gass som ioniserer ved et visst forhøyet spenningsnivå. Når gassen ioniserer blir den meget raskt elektrisk ledende, inntil spenningen igjen faller ned mot normal verdi (restspenning). Overspenningen ledes til anleggets hovedjordforbindelse og dermed skånes installasjonen som befinner seg bak vernet.

I en vanlig installasjon koples overspenningsvernet (ofte kalt grovvern) mellom de enkelte faselederne og jord i hovedfordelingen (sikringsskapet). Rent fysisk i strømkretsen plasseres det mellom overbelastningsvernet og kurssikringene. For å beskytte spesielt følsom elektronikk kan det være aktuelt i tillegg å benytte såkalt finvern. Dette koples inn mellom stikkontakten og støpslet på det følsomme utstyret som skal beskyttes.

Krav om overspenningsvern

Det er et absolutt krav om at nye boliginstallasjoner i Norge skal være utstyrt med overspenningsvern. Mange eldre installasjoner mangler fortsatt overspenningsbeskyttelse og for disse anbefales ettermontering. Kravet om overspenningsbeskyttelse er hjemlet i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, § 25.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg