Alarmsystem, alarmanlegg, benyttes for å varsle om en unormal situasjon. I industri og skipsfart er alarmsystemer mye brukt for å overvåke prosesser og maskiner slik at en operatør blir varslet om unormale tilstander. I dagligtale benyttes betegnelsen mest om elektroniske systemer for varsling av brann og innbrudd. En spesiell form for alarmanlegg er den såkalte trygghetsalarm, som benyttes av eldre og funksjonshemmede.

Et alarmanlegg består av tre hovedkomponenter: alarmutløseren, overføringsdelen og alarmgiveren. En eller flere alarmutløsere plasseres på eller ved det objekt som skal overvåkes. Overføringsdelen (kabel, radio eller telenettet) formidler alarmen fra utløseren til alarmgiveren. Alarmgiveren er ofte et lyd- eller lyssignal plassert i nærheten av det personell som skal motta alarmen. Dersom alarmen overføres via telenettet, kan det være en telefon som er alarmgiver; det gis da et spesielt lydsignal i telefonen slik at mottageren kan identifisere alarmen. I de tilfeller mottageren er politi, brannvesen eller redningstjeneste, vil det ofte være en spesiell alarmmottager som kan identifisere hvor alarmen kommer fra. Alarmsystemer er vanligvis koblet til hustelefonen og kan dermed, over vanlig telefon, varsle brannvesen, politi, redningstjeneste eller privatperson.

Alarmsystemer inndeles etter prinsippet for alarmutløsningen. De viktigste typer alarmutløsere er:

Hvilestrømssystemer der kontakter bryter en strømkrets. Bryterne kan f.eks. være anbrakt slik at de opereres når dører eller vinduer åpnes, eller kontakten kan bestå av en tynn ledning over glasset i et vindu, som brytes dersom glasset knuses. Benyttes primært til innbruddsalarm.

Røykvarslere og varmedetektorer for varsling av brann.

Gassdetektorer for varsling om eksplosjonsfare.

Akustiske systemer som består av en sender som sender ut lydbølger med så høy frekvens at mennesker ikke kan høre dem, og en mottager som mottar og analyserer lydsignalet. Sender- og mottagerdelen er vanligvis sammenbygd i én enhet. Når senderen er slått på, dannes et bølgemønster i rommet, og mottageren vil motta et signal med en bestemt styrke. Dersom noe i rommet endres, f.eks. at en person kommer inn, vil bølgemønsteret forandre seg, og dermed vil mottageren motta et signal med endret styrke. Det er denne forandringen som utløser alarmen. En fordel med de akustiske alarmsystemene er at en enkelt enhet kan overvåke samtlige vinduer og dører i et rom. Benyttes til innbruddsalarm.

Infrarøde systemer som består av en detektor som er følsom for stråling i det infrarøde området (varmestråling). Alle objekter vil stråle i dette området, strålingens intensitet er primært avhengig av objektets temperatur. Mennesker vil stråle relativt mye, fordi de gjerne har høyere temperatur enn omgivelsene. En viss mengde stråling vil til enhver tid treffe detektoren, som er koblet til en mottager som analyserer det mottatte signalet. Dersom denne strålingsmengden forandrer seg, f.eks. ved at det kommer en person inn i detektorens synsfelt, vil alarmen utløses. Også denne alarmtypen har den fordelen at en enkelt detektor kan overvåke et større område i et rom. Benyttes primært til innbruddsalarm, men fordi den er følsom for varme, vil den også gi alarm ved brann.

Fotocellesystemer som bygger på at en lyskilde sender ut en smal strålebunt som, eventuelt via reflektorer, mottas av en lysdetektor. Dersom lysbanen mellom senderen og mottageren brytes, utløses alarmen. Vanligvis benyttes lys i det nære infrarøde område (dvs. nært synlig lys), slik at lystrålen ikke er synlig. Benyttes til tyverialarm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.