alarmsystem

Alarmsystem er systemer som benyttes for å varsle om en unormal situasjon.

Faktaboks

Også kjent som

alarmanlegg

I industri og skipsfart er alarmsystemer mye brukt for å overvåke prosesser og maskiner slik at en operatør blir varslet om unormale tilstander. I dagligtale benyttes betegnelsen mest om elektroniske systemer for varsling av brann og innbrudd. En spesiell form for alarmanlegg er såkalt trygghetsalarm, som benyttes av eldre og funksjonshemmede.

Deler

Et alarmanlegg består av tre hovedkomponenter: alarmutløseren, overføringsdelen og alarmgiveren. En eller flere alarmutløsere plasseres på eller ved det objekt som skal overvåkes. Overføringsdelen (kabel, radio eller Internettet) formidler alarmen fra utløseren til alarmgiveren. Alarmgiveren er ofte et lyd- eller lyssignal plassert i nærheten av det personellet som skal motta alarmen, eventuelt også til mobiltelefon eller PC. I de tilfeller mottakeren er politi, brannvesen eller redningstjeneste, vil det ofte være en spesiell alarmmottager som kan identifisere hvor alarmen kommer fra. Alarmsystemer er ofte koblet til hustelefonsystemet, som dermed automatisk varsler videre brannvesen, politi, redningstjeneste eller privatperson.

Hovedtyper

Alarmsystemer inndeles etter prinsippet for alarmutløsningen. De viktigste typer alarmutløsere er:

Hvilestrømssystemer der kontakter bryter en strømkrets. Bryterne kan for eksempel være anbrakt slik at de opereres når dører eller vinduer åpnes, eller kontakten kan bestå av en tynn ledning over glasset i et vindu, som brytes dersom glasset knuses. Slike systemer benyttes primært til innbruddsalarm.

Røykvarslere og varmedetektorer for varsling av brann.

Gassdetektorer for varsling om eksplosjonsfare.

Akustiske systemer som består av en sender som sender ut lydbølger med så høy frekvens at mennesker ikke kan høre dem, og en mottager som mottar og analyserer lydsignalet. Sender- og mottagerdelen er vanligvis sammenbygd i én enhet. Når senderen er slått på, dannes et bølgemønster i rommet, og mottageren vil motta et signal med en bestemt styrke. Dersom noe i rommet endres, for eksempel at en person kommer inn, vil bølgemønsteret forandre seg, og dermed vil mottageren motta et signal med endret styrke. Det er denne forandringen som utløser alarmen. En fordel med de akustiske alarmsystemene er at en enkelt enhet kan overvåke samtlige vinduer og dører i et rom. Akustiske systemer benyttes til innbruddsalarm.

Infrarøde systemer som består av en detektor som er følsom for stråling i det infrarøde området (varmestråling). Alle objekter vil stråle i dette området, strålingens intensitet er primært avhengig av objektets temperatur. Mennesker vil stråle relativt mye, fordi de gjerne har høyere temperatur enn omgivelsene. En viss mengde stråling vil til enhver tid treffe detektoren, som er koblet til en mottager som analyserer det mottatte signalet. Dersom denne strålingsmengden forandrer seg, f.eks. ved at det kommer en person inn i detektorens synsfelt, vil alarmen utløses. Også denne alarmtypen har den fordelen at en enkelt detektor kan overvåke et større område i et rom. Infrarøde systemer benyttes primært til innbruddsalarm, men fordi den er følsom for varme, vil den også gi alarm ved brann.

Fotocellesystemer som bygger på at en lyskilde sender ut en smal strålebunt som, eventuelt via reflektorer, mottas av en lysdetektor. Dersom lysbanen mellom senderen og mottageren brytes, utløses alarmen. Vanligvis benyttes lys i det nære infrarøde område (det vil si nært synlig lys), slik at lystrålen ikke er synlig. Fotocellesystemer benyttes til tyverialarm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg