Sikring, enhet som anvendes i elektroteknikken for å beskytte ledninger og apparater mot at strømstyrken skal bli for høy.

Den tradisjonelle smeltesikringen består av en strimmel eller tråd av metall (bly, tinn eller sølv) som er anbrakt i en patron, et hylster av porselen, fylt med fin sand. Når strømmen overskrider den tillatte verdi, smelter tråden av den utviklede varmen; strømmen brytes, og den lysbuen som oppstår, kjøles og slokkes hurtig av sandfyllingen. Bunnskruen hindrer innsetting av for stor patron. I stedet for patron kan innsettes automatsikring som inneholder et relé og kan kobles inn igjen ved trykknapp etter en utløsning. For strømmer over ca. 100 ampere benyttes håndtaksikringer med høyeffektpatroner, hvor tråden ligger i et slokkemedium, f.eks. borsyre, som utvikler en gass som kjøler, avioniserer og slokker den lysbuen som dannes når tråden smelter. Sikringer for høyspenningsanlegg bygges etter samme prinsipp med spesielt slokkemedium og anvendes opptil 36 kV i mindre nett med små strømmer. Ved sterke strømmer og høyere spenning brukes effektbryter i stedet for sikringer.

Elektroniske sikringer består av dioder og transistorer og vil enten bryte strømmen helt eller begrense den til en bestemt verdi. Elektroniske sikringer lages svært raske og brukes ofte i stedet for smeltesikringer når disse blir for langsomme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. oktober 2011 svarte Kjell Arild Welde

I stedet for fyllordene "enhet som anvendes ..." ville jeg gått rett på sak: sikring - elektrisk, bryter strømmen når strømmen blir for stor.

Blir strømmen større enn det ledningene er laget for, kan de bli så varme at det oppstår brann. Sikringenes oppgave er altså å beskytte ledningene og ting i nærheten av ledningene.

---

Jeg ble inspirert av Salmonsens konversasjonsleksikon fra begynnelsen av forrige århundre.

elektriske Sikringer anbringes i elektrisk
Ledninger for at gøre disse strømløse, naar
Strømmen af en ell. anden Grund, f. Eks.
Kortslutning, bliver saa stærk, at det kan befrygtes,
at Isolationslaget vil blive beskadiget, ell. at
Ledningen vil blive saa varm, at der kan opstaa
Brandfare. Sikringerne tjener saaledes dels til
at beskytte selve Ledningerne og dels til at
beskytte Genstande i Ledningernes Nærhed. I
Reglen benyttes saakaldte
»Smeltesikringer«, der bestaar af Traade og Baand, som
Regel af Sølv, der indskydes i Ledningerne, og
hvis Tværsnit er saaledes afpasset, at de
smelter og afbryder Strømtilførslen, naar
Strømstyrken bliver saa stor, at Ledningen udsættes
for en for stærk Opvarmning. Smeltesikringerne
maa være monterede paa ildfast Underlag og
saaledes beskyttede, at Metallet, naar det
smelter, ikke kan gøre Skade. Som Regel anbringes
der Sikringer overalt, hvor en Ledning
forgrener sig fra et større til et mindre Tværsnit.
Sker der da en Kortslutning i den svagere
Ledning, smelter Sikringen, som er indsat foran
denne, og Ledningen er strømløs, medens de
øvrige Ledninger ikke berøres heraf. I St f.
Sikringer kan ogsaa anvendes de saakaldte
»Automatiske Afbrydere«, der er
indrettede saaledes, at Strømmen, naar den bliver
for stærk, ved Hjælp af en Elektromagnet
paavirker et bevægeligt Anker, som dernæst ved
mekaniske Mellemled aabner Afbryderen.
Automatiske Afbrydere er hurtigere og paalideligere
end Sikringer og har derfor vundet udstrakt
Anvendelse.

Setningen "Som Regel anbringesder Sikringer overalt, hvor en Ledning forgrener sig fra et større til et mindre Tværsnit." gjelder vel like mye i dag som for hundre år siden, og kan godt bakes inn i teksten. Jeg synes bruksmåten til sikringer bør komme foran hvordan sikringene er laget.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.