stop motion

I Norge er Ivo Caprino (1920–2001) den viktigste og mest kjente filmskaperen innen stop motion og er regnet som en pioner. Før 1990-tallet var han den eneste filmskaperen i Norge som hadde skapt en animert spillefilm, dukkefilmen Flåklypa Grand Prix (1975), basert på rollefigurene og universet skapt av den norske forfatteren og illustratøren Kjell Aukrust. Caprino kombinerte realfilmopptak, hvor dukkene ble beveget i sanntid foran kamera, med stop motion, hvor dukker ble animert ved hjelp av enkeltbildeteknikk.

I Norge produseres det i dag flest reklamefilmer og kortfilmer animert med stop motion-teknikker, og få spillefilmer. De nyeste av denne typen spillefilmer fra Norge er Månelyst i Flåklypa (2018) fra Qvisten Animation og Tårnet (2018), regissert av Mats Grorud. Månelyst i Flåklypa består av dukkeanimasjon, mens Tårnet kombinerer leireanimasjon med tegnefilm.

Det norske animasjonsstudioet Qvisten Animation debuterte i 1994 med Q-TV, en kortfilm laget med leireanimasjon. Før 2018 produserte de både kortfilmer og spillefilmer hvor de benyttet leireanimasjon og særlig dukkeanimasjon. I januar 2018 la Qvisten imidlertid ned sitt dukkestudio og fokuserer i dag på dataanimasjon.

Med hensyn til kortfilmer er det norske Anita Killi og russisk-fødte Pjotr Sapegin som har høstet mest nasjonal og internasjonal anerkjennelse blant nålevende filmskapere som spesialiserer seg innenfor stop motion i Norge i dag. Killi bruker i hovedsak animasjonsteknikken cut-out, mens Sapegin bruker leireanimasjon og dukkeanimasjon. Animasjonsstudioet Mikrofilm produserer iblant kortfilmer animert med ulike stop motion-teknikker, men har tegnefilm som sitt hovedfokus.

• animasjonsfilm
• dukkefilm
• Ivo Caprino
• pixillasjon
• Qvisten Animation
• Mikrofilm